Vårslæpp med Trøndertun og Kulturskolen
Onsdag kveld var det Vårslæpp av talenter innen musikk og dans, og publikum i rådhussalen i Melhus fikk mange fine opplevelser. Konserten var et samarbeid mellom Trøndertun og Kulturskolen i Melhus. – Trønderbladet, 31. mars 2017
Trøndertun Times #19 – Welcome to a normal week of «Trøndertun»
Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17
God morgen!
Nå har vi kommet til søndag igjen. Rema er stengt, det var rundstykker og egg på frokosten, mange sover ut etter helgens sprell og alt er generelt som vanlig, men ikke helt. Ikke i det hele tatt, egentlig – nei, vi har besøk på tunet! For en uke dette har vært. La oss nøste det opp.
Foto: Magnus Børmark crowd surfin’.
Dette skulle bli den siste vanlige uken på tunet. Den siste uken med timeplanen vi har lært å kjenne og følge helt siden september, men med enkelte twister rundt juletider. Uken ble timeplanmessig, vanlig for oss – eller, ikke for jazz da, men «plan» er jo ikke helt jazzistenes natur heller, eller? 😉 Jo, så det var en vanlig mandag. Så fulgte en ganske vanlig tirsdag, men denne tirsdagen hadde vi foredrag fra Magnus Børmark som er gitarist i bandet 22. Han er virkelig en sprek type, og seminaret han hadde med oss var virkelig interessant. Han var veldig opptatt av å prate med oss og diskutere store spørsmål om liv og musikk. Han oppnådde kontakt og klarte fint å holde på oppmerksomheten vår ved at han klatret rundt i rommet og satt seg på kateteret i Lotus stilling og styrte seg opp og ned med den elektriske mekanismen som innstiller bordets høyde etter brukeren av det. Det var fascinerende – ja, som å ha en slags musikk-Buddah hos oss. Etter praten flyttet vi oss ned i instrumentalsalen, og da var bandet BareLand heldige å få en slags masterclass. De er veldig dyktige alle medlemmene i BareLand, og sammen spiller de virkelig fin musikk fra før, så med triksene fra Magnus, ble det en stor musikkopplevelse for oss alle. Moro.
Foto: Påskekveld i bomberommet.
Etter middag arrangerte dans urban påskekveld i bomberommet, og det var veldig gøy. Vi drakk kakao, spiste klementiner og snacks. De hadde forberedt en quiz og for ikke å snakke om jakt på påskeegg! Det fikk opp pulsen, for å si det slik, da samtlige tuninger løp hit og dit for å lete etter hint om hvor det kunne gjemme seg. Sør 2 fikk som fortjent etter solid innsats. 🙂
Okei, plutselig tunet det inn et stort lag med Amerikanere til kveldsen tirsdagkveld. Hello there! Her kom det «kids from Boulder, Colorado». Dette er et utvekslingsprogram med jazzklassen, så denne uken har jazzelevene og Boulderbarna hatt det veldig moro sammen. Resten av oss har sett litt til amerikanerne på elevkvelden i regi av jazzklassen torsdag og dessuten i matsalen, og jeg synes personlig det har vært veldig trivelig og morsomt å prate med og observere dem. De er veldig trivelige og smarte folk, og jeg forsøker å overtale Nick til å bli en fremtidig president i USA.
Foto: Let me introduce Simen from Trondheim and Will from Colorado. Husker ikke hvilken sang de sang sammen her, men lurer på om det var I would walk 500 miles
De elsker maten her, amerikanerne altså. Brunosten er buffetens store stjerne. «Oh, is that the brown cheese?» – «No, this is the yellow, the brown cheese is here». På fredag så jeg noen som hadde brunost på salami. Det har jeg ikke sett før, men der ser du hva som skjer når man får inn noen som møter noe nytt og derfor ikke har kjørt seg fast i sporet av rutine, men fremdeles ser nye kombinasjoner, fordi de ikke vet bedre – eller, det skal jeg ikke si. Jeg har jo ikke smakt salami med brunost, men det er noe ved det som byr meg litt i mot. Jeg sverger til brunost med jordbærsyltetøy.
I går var det risengrynsgrøt til middag, og da var det flere som puttet grønnsaker på grøten.
Av aktiviteter har de opplevd elevkvelden på torsdag, med live beat for beat. De elsket det, og de fleste av dem finnes ikke beskjedne og steppet gjerne opp i rampelyset. Det er interessant å se større grupper av både norske og amerikanske ungdommer sammen i et rom – veldig spesiell dynamikk. Jeg tror forresten det var onsdag at amerikanerne og jazzklassen reiste til Trondheim og fikk gå på byvandring og ha omvisning i Nidarosdomen. På fredag dro samme gjeng til Røros og fikk klappe og bli trukket på slede av reinsdyr, gå i Røros sine to fine gater og ha et lengre foredrag pm gruvedrift. De har altså fått oppleve det norskeste av det norske, og de virker til å like det godt – selvfølgelig gjør de det 😉
Foto: Fri improvisasjon på work in progress.
Jo, jeg må jo nevne at vi som var igjen på tunet på fredag hadde Work In Progress, som betyr at vi viser hva vi holder på med. Danserne viste et spektakulært show med mye koreografi flere av elevene har laget selv. Imponerende. Det var også veldig kult å få oppleve de som har hatt fri improvisasjon i musikk som valgfag. De plasserte seg ulike steder i rommet og improviserte. Veldig interessant å bevege seg rundt i rommet mens dette foregikk, fordi ulike instrumenter da kom i fokus og slik vekslet i å ha kompefunksjon og type solorolle. Bluesklassen viste også frem en stilig blueslåt.
Ja, så livet går videre på tunet. Amerikanerne har vært et friskt pust inn her, ingen tvil om det, og det er jo aldri feil to practice som english before the big trip to The Big Apple. Vi hadde langt infomøte om New York turen vi skal dra på i går, og entusiasmen for de av oss som skal dra er stor. Jeg gleder meg til å ta en bit av det eplet der, for å si det på den måten.
Her setter vi strek for i dag. Kort og brutal strek.
Uken som kommer blir den første uken av definert uvanlig karakter. Det blir spennende å se hva den kan bringe!
Over og ut.
– Ingrid Lovise
Trøndertun Times #18 – Travle tider på tunet
Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17
God morgen! Sola skinner i presens, og det er godt. Ukens værmelding fra tunet har vært innom alle skalaens værtoner, for å si det på den måten. I løpet av én og samme uke har vi kunnet oppleve vårlig sol, fulgesang og varm vind, og plutselig snøføyk dagen etter. Humørsvingninger til de grader altså.
Ja, det er travle tider på tunet. Jeg nevnte jo på det. Denne uken har handlet om fremtid, musikk, dans, barn og skihopp, for ikke å snakke om noen halvlitere torsdagskveld. For min egen del har uken også spandert vafler, eller «vaflor», laget med vaffelmiks från Sverige, og dobbel taco-kveld på fredag. Dessuten tok noen kompiser og jeg turen til Vitensenteret i går (lørdag), for å få litt påfyll av viten. Det var moro og tankevekkende. I går kveld var det dessuten en del som var i byen på konsert.
Vi beveger oss til starten av uken, som hadde en ganske vanlig start. Vanlige fag. Kanskje satt jeg mer pris på det enn vanlig, fordi jeg vet at det ikke er mange timene igjen med vanlig. I morgen starter faktisk siste uke med vanlig. Det bringer oss til at det går mot slutten av året, og når dette året er slutt, så skal noe nytt begynne. Noe nytt som de fleste ikke helt har bestemt seg for enda. Det kan gjøre at det å gå mot slutten av året her, gir en følelse blandet av mange litt ekle følelser for mange. En følelse blandet av vemod for at det skal ta slutt, frustrasjon for sine egne forvirrende tanker sammen med andres innspill og velmenende tips, redsel for å aldri finne ut av det og ikke finne NOE som helst å gjøre til høsten og utmattelse av tanken på alt man tenker på, og skal ta stilling til. Forstår du? Det er tung materie. På mandag snakket Liv med oss om sitt liv. Livs liv live fra amfiet. Hun ba lærerne om å gå ut før hun fortalte, så det kan hende det er konfidensielt, og jeg ikke skal fortelle hele historien her, men likevel: Liv fortalte om at hun tidlig trodde hun visste hva hun ville, eller, det er feil å si, for hun visste hva hun ville i det øyeblikket. Hun ble flyvertinne, men fant ut at det ikke var helt det hun så for seg, og sluttet med det. Deretter ble hun lærer, og jobbet som det en stund. Liv begynte etter hvert å bli noen år eldre enn det vi er nå, da hun fant ut hva hjertet hennes ville ha henne til å gjøre, og så satt hun seg på toget til Amsterdam og begynte å studere dans. Budskap: Lytt til deg selv, og husk at du har god tid. Vi er ikke gamle. Vi har tid nok til å kunne spandere på oss litt rom og fri til å tenke, leve og kjenne etter.
Vi hopper elegant til onsdag. Plutselig var hele foajeen full av barn. 90 barn med snørr, votter, luer, strømpebukser og skjørt. Det krydde av de nydelige skapningene. Dette var barn fra Tambartun barnehage som skulle ha en konsert som en gruppe elever herfra har jobbet med. Disse elevene har vært i barnehagen med barna hver tirsdag i hele vinter og lært dem sanger og forberedt dette showet. Jeg var ikke og så det, men jeg satt i gangen da foreldrene kom ut etter showet, og de var henrykt. «Dette var helt fantastisk!!»
Torsdag var en lang lang dag, og det var godt, fordi den var så fin. Denne dagen var ca 35 elever med og deltok i underholdningsproduksjon på World Cup i Granåsen. Det var både dans, band, lyd-team og produsenter fra skolen, og de fikk opptre for nesten 2000 barn! Det var stort for dem. På skolen gikk livet med instrumentforum, huskonsert og musikkmøtet som vanlig. Ja, og danseundervisning for danserne. På huskonserten spilte jazzklassen sine versjoner av Night in Tunisia. Det var skikkelig imponerende. Det var også to solo-innslag fra Geir og Markus, to flinke gutter som det har vært utrolig spennende å se utviklingen til. Dyktige elever alle sammen.
Foto: Popklassens eget band på Nidelven Bar & Scene i Trondheim
Etter middag dro flere av skolens band til Lundamo for å spille på en slags minifestival. I mellomtiden dro de av oss som skulle spille konsert i byen på kvelden med buss og fikk rigget opp på Nidelven Bar og Scene. Så fort Lundamogjengen var ferdig på Lundamo var det bare å komme seg til Nidelven, fordi flere av dem skulle spille både som fulle band og enkelte som del av andre bandkonstellasjoner. Jeg spilte selv med the Leftovers, og det var helt fantastisk moro å få spille der, med så god stemning, lyd og publikum! Like gøy var det å stå i publikum og høre på alle de talentfulle medstudentene mine. Oj, for en kveld, Jon hadde arrangert. Vi var tilbake på tunet halv tre om natten. Kan vel si at oppmøtet til teoritimen dagen derpå var litt så som så… Men, kom seg gjennom!
Foto: Foto: Fantastisk morra å spille på Nidelven Bar & Scene.
Lørdagsseminaret i går fortjener forresten også en liten shout-out, før jeg ønsker alle en fin dag videre og legger pennen på hylla. Denne lørdagen fikk vi besøk av Samuel Massie, en ung mann med en solid mengde livserfaring tross sin unge alder. Jeg pleier å si at «man kan gå, eller løpe en kilometer.» Samuel har kanskje spurtet. Foredraget, kort oppsummert handlet om Samuels liv, og hvordan han tross alle odds har klart å få til noe stort og se lyst på livet etter at ting så mørkt ut. Han fortalte oss hvordan han bokstavelig talt egentlig, fant livsgnisten da han satt i dongribukse og hettegenser i 10 minusgrader på folkehøgskolen 69 grader nord i Nordland. Han var sint fordi bålet ikke brant, og midt i denne frustrasjonen fant han ut at det var hans egen feil. Plutselig hadde han bestemt seg for å virkelig få liv i dette bålet, og det klarte han. Opplevelsen av mestring for han var så overveldende at han klarte å snu livet sitt etter dette. Hans budskap til oss: «Kan jeg klare det, så kan alle».
Okei. God søndag videre! Brett opp ermene og ta fatt på uken. Det er potensielt gull å finne!
– Ingrid Lovise
Trøndertun Times er tilbake! For fullt – nesten overfullt!
Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17
God dag! Trøndertun Times er tilbake etter et lengre opphold, men vil fra nå følge deg trofast hver søndag frem til påske, så det er bare å sette over kaffen – eller potetene.
Faktisk er det nøyaktig fire uker siden siste utgivelse. Det er sprøtt, og litt krise. Det har skjedd en del, bare én uke på tunet er jo et eventyr i seg selv, så high-lights fra fire uker blir fort en tjukk IKEA-katalog. Det er som å møte en gammel venn, si – har litt catching up to do!
Foto: «Jam» står det på tavla!
Uken før vinterferien hadde vi jam i Nordsalen, og det tok helt av med Mustang Sally. Dagen etter, altså tirsdag, hadde vi besøk av en dame som het Tone og som drev med live elektroakustisk musikk. Det var veldig kult, fordi hun var så dyktig musikalsk og teknologisk også – tekno Tone. 🙂 Det var stilig hvordan hun brukte stemmen som et instrument mer enn til å formidle et tekstlig budskap slik en har blitt lært til å forvente av en sanger.
På kvelden tirsdag dro vi på stor Valentines date med pop-klassen på Superhero Burger.
På torsdag dro popklassen sammen med danserne med buss til Ole Vig vgs, for å spille konsert og med den overbevise elevene der om at Trøndertun er det de drømmer om. De var en engasjert gjeng og et godt publikum.
Foto: Håkon spilte sin egen låt for eleven på Ole Vig.
Fredag var siste dagen før vinterferie, og da fikk vi en fantastisk frokost og også med det såkalte «Breakfast Clubing» som oppfølger. Det går egentlig ut på at man spiser frokost og har disko. Diskofrokost. Dette er et populært konsept i New York, så vi måtte lære det før vi reiser dit i april.
I uke åtte var det vinterferie, og jeg sitter ikke med oversikt over hva alle på tunet foretok seg i denne ferien, men jeg for min del var en tur i København og ellers hjemme og gikk lange skiturer i Nordmarka.
Forrige uke hadde vi storfint besøk av Åge Aleksandersen på tirsdag. Han pratet med oss i over én og en halv time, og avsluttet med å spille en nydelig låt på kassegitar – vi er privilegerte.
Foto: Åge Aleksandersen på Trøndertun.
Det ble avholdt stort mesterskap i stein-saks-papir, og en gjeng av oss tok en tur med den såkalte «fleskebussen» til Sverige. Det er jo moro med en liten Sverigetur i ny og ne. En i følget hadde faktisk aldri vært der – det er jo ikke hverdagskost for Vestlendinger. Fleskebussen går hver dag fra Trondheim sentrum, forstår du. Man ringer inn på morgenen og melder seg på, også drar man i vei.
Helgen tilbrakte jeg hjemme i Oslo på grunn av opptaksprøver jeg skulle avlegge ved universitet i Agder i starten av denne uken. Der nede traff jeg et par andre Trøndertunere – det er veldig i tiden nå med opptaksprøver rundt ved universitetene, noen er på ekte Norges turné for opptaksprøver. Nå skal vi bestemme oss for høsten. Spennende tider. Apropos Norgesturne, er det verdt å nevne at flere band reiser out of tun for å spre budskapet sitt. Guttene i bandet «Grådig» har vært rundt og spilt i over en uke på ulike scener i Norge, fra Odda til Gjøvik. De har altså reist land og strand.
Det passer aldri å ikke være på tunet når du skulle vært på tunet, for det skjer alltid noe på tunet. Mandag denne uken var intet unntak, for da var det nemlig ski og akedag med grill i Vassfjellet. Trist å gå glipp av. Det var en morsom dag, men med en dramatisk twist da utvekslingseleven vår Amelia mistet kontrollen over tekopp-akebrettet på vei ned bakken. Hun har jo ikke akt før, så hun er jo ikke helt fortrolig med alle triksene i boka som handler om tekopp-rumpeakebrett. De triksene vi som er vokst opp med disse lærte den harde veien i barnehagen. Amelia fikk slått seg ganske mye, og måtte slappe av noen dager på St. Olavs, men er nå tilbake på tunet dessverre kraftig redusert. Vi ser allikevel at det går fremover, og hun får veldig mye omsorg i form av besøk, hjelp, sjokolade, wunderbaum. Det skulle bare mangle, fordi hun gir så mye av seg selv. Du høster det du sår <3 Jenta ble kåret til dronning av jentefesten fredagkveld <3
Foto: Erlend forteller det store Trøndertun eposet om Otto og Bente.
Som bringer oss over til den. Wow, gutter… For en innsats, for en dag… Heldige var gutta med at alt virkelig klaffet denne dagen, med vær og vind og temperatur. Vi jentene ble vekket med fuglesang spilt av på forsterker som sto utenfor rommene våre. Så fikk vi servert dagens program, med instrukser om hvor vi skulle gå. Først var det en nydelig frokost, deretter skulle vi ta på oss uteklær og gå til bålplassen der vi fikk kakao og mashmellows til å grille på bålet. Erlend og Fredrik var kongene av bålplassen og underholdt oss med sang og skuespill i tre akter. Fantastisk.
Tilbake på tunet skulle vi skifte til noe bevegelig og toge opp i store dansesal. Her kunne vi velge mellom å meditere i lille dansesal, eller å lære Vogue-dans med instruktør direkte fra Oslo. De aller fleste ble med på Vogue-dans, eller attitude-dans. Det var utrolig kult. Vi lærte å gå både runway, cat-walk og duck walk, samt en koreografi. Det gjorde noe med selvfølelsen da vi lærte å gå så målbevisst og elegant. Vi snakket om at vi nå skal gå runway gjennom matsal panorama hver dag til juicemaskinen og tilbake. Følg med, følg med. Bare se, ikke røre 😉
Foto: Guttene var drøøyyye med burlesk. Burlesky det der!
Etter dansekurset var det lunsj med underholdning fra noen av de gode, flinke guttene. Jeg husker ikke helt hvilke låter som ble spilt, bare at jeg var overveldet. Den siste satt spor. Sveinung var solist på den låta og sang og spile blokkflløyte på, hold deg fast – My heart will go on. Gåsehudfaktor.
Etter lunsjen fortsatte det hele å levere. Vi ble delt i fem grupper som skulle sirkulere rundt til fem ulike poster med aktiviteter/opplevelser. For å nevne det i korte trekk: Vi fikk oppleve sjokoladefabrikken med Geir som WillieWonka, vi var en tur i Neverland for å fly med Peter Pan(Simen) og frigjøre tingeling. Vi ble skremt livskiten ut av i en labyrint, der en skummer maskért mann kom løpende etter oss med motorsag etter at vi prøvde å finne en nøkkel inne i et mørkt rom som be fylt med gass(røyk). Vi fikk også sitte og lage masker; klippe, lime, glitterlim, fettfarger – tok oss tilbake til barneskolen <3 Den siste posten vet jeg ikke helt hvordan jeg skal beskrive, men det var ringenes herre inspirert, der vi først skulle løse en ganske nasty oppgave for kun de tøffeste av oss: spis fem mariekjeks, drikk en munkholm, sett flasken tre meter unna på en bøtte, kast ball på flasken, hvs du ikke klarer det: straffemunkholm. To grepa jenter fra gruppen vår klarte det. 🙂 Etter at den oppgaven ble løst, ble vi tatt med den i kjelleren på internatet, der Gandalf satt med noen gåter til oss. Tre stykker. Vi klarte bare to, og skulle derfor bli spist, men vi kom oss unna.
Foto: Siste scene.
Hoh! Er dere med meg? Kult. Nå gikk vi i dusjen og ordnet oss slik at vi hadde på oss våre fineste filler, og var klare for den røde løperen. Guttene sto stilig oppstilt i matsalen og ønsket oss velkommen, skjenket oss med ingefærøl, vann og saft og sa at vi så pene ut. Maten var tapas og med brownie og is til dessert – de kjenner oss for godt. Midt i middagen kom damenes tale ved Erlend Arnesen, og han talte de vakreste ord slik han ble helt rørt selv. Intet øye var tørt.
Etter fantastisk middag, var det duket for show i Olvesalen. Bakerst i lokalet åpnet «Rumpa Bar» med hyggelige bartendere som mikset de villeste drinker som vi kunne nyte inntil en utrolig morsom forestilling. Høydepunktet var avgjort Burlesk. Gutta… Alt vi jenter lærte om Vogue den dagen, kunne vi nok ha lært av å se Burlesk-selvtilliten til disse tøffe guttene et par/tre ganger. Vi fikk se det to.
Resten av kvelden var det dans til live band som hadde konsert og bare bra S. Drømmedag. Drøm på alvor.
Lørdag gikk for guttene til å rydde opp alt. Jentene gjorde som de ville denne dagen. På kvelden var det konsert med et band fra Leeds College of Music, noe som var fint og spesielt nyttig for de som skal bli elever der fra høsten av.
Kvelden ble rolig for en del, med MGP og popcorn i amfisalen. Stemning.
I dag er det en rolig søndag. Det har skjedd mye, og det er mer i vente. Det blir fullt kjør frem til påske, så pust mens du kan!
Ha en trivelig uke=)
– Ingrid Lovise
