Trøndertun Times #22 – Trøndertun Time’s Up…
Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17
Plutselig, hardt og brutalt, var eventyret på tunet over for oss. Det hele ser ut som forløpet til slags såpeboble, egentlig. I starten av året ble vi blåst litt forsiktig inn i en boble, som raskt tok form, og nå sprakk boblen, slik bobler sprekker, og er ikke mer enn et minne om en boble. Denne boblemetaforen er jo forresten alt annet enn ny, det kom jeg på nå. Kanskje ble dette den siste bekreftende indikatoren på at boble er den definitive definisjonen på folkehøgskolelivet. Vel, boblen sprakk, og jeg er tilbake i Drøbak. Dagen etter at jeg kom hjem, startet jeg å jobbe i byens mest populære bakeri, så livet går travelt videre.
Å se tilbake er som å se utover en fjellheim med mange høye topper, og dermed også noen daler. Vi har hatt så mange fine opplevelser sammen, at jeg sliter med å trekke frem noe, men kan jo starte med alle de fine konsertene/oppvisningene vi har hatt. Her har vi fått trene på å stå på scenen, og på å være publikum, og den hyppige vekslingen mellom disse gir en innsikt og en trygghet som har vært utrolig utviklende. Det er ingen situasjon som lærer deg kunsten din bedre enn i en opptreden, fordi du er så innmari bevisst på hva du selv gjør. Vi har fått virkelig mange sjanser til å sette oss i en slik situasjon i løpet av året på Trøndertun. Dalene jeg nevnte på er jo uunngåelig daler som livet byr på, som tidene med fravær av sol, perioder med hardt kjør og lite hvile, og noen komplikasjoner som oppstår når man er glad i hverandre og har sett hverandres ansikter hver eneste dag og natt. Turene gjennom dalene har jo forresten vært litt trivelige også, for du går jo ikke alene.
Livet rundt kunsten har også sine perler som peker seg ut. Alle frokoster, lunsjer, middager og kveldsmåltider, der vi har blitt sittende i utallige timer til sammen med te/kaffekopper og hatt samtaler om det minst tenkelige. Morsomme vitser, situasjoner og bare gleden ved å se vennene dine hver morgen, uansett hvilken farge dagen måtte ha. Det har også vært gøy med alle kveldene i bomberommet, der vi har laget mat, spilt brettspill og hatt elevkvelder. Dette rommet har stilt krav til oss om å ta ansvar, og det har vi ikke alltid vært så flinke til, noe som har fått konsekvenser. Dermed har vi lært at å ikke ta ansvar vil gi konsekvenser, slik er det også i livet ellers.
Kveldene vi har hatt ute på bålplassen og i byen har vært livlige, for å si det på den måten. Det er også gode minner vi tar med oss. For ikke å glemme Superhero Burger da, eller: shb. Jeg tror samtlige tuninger har vært innom shb som er reagge burgerstedet med rimelige priser på drikke og bra burger.
Guttefesten og jentefesten er også to begiventheter som må trekkes frem, der vi la inn mye innsats og tankevirksomhet for å lage uforglemmelige kvelder for hverandre.
På tunet har vi lært mye om musikk/dans og bransjen rundt dette. Det har vi lært både av å gjennomføre egne prosjekter og av legendene som har tatt seg turen innom skolen og fortalt oss om sine år på veien.
New York turen har jeg skrevet så mye om, og kan jo bare oppsummere det kapittelet der med at det var et eventyr av en tur. Fairytale of New York. Det var en tur som ga oss mange fine opplevelser, noe litt utfordrende og mange minner som vi tar med oss videre.
Foto: Ingrid Lovise på Brooklyn Bridge under årets skoletur til New York City.
Livet på folkehøgskole med de fantastiske ungdommene fra hele landet, de ansatte ved skolen og alt vi har opplevd som har bundet oss sammen på en spesiell måte, vil alltid ha en stor plass i hjertet eller hjernen min, alt etter som… Jeg lærte så mye jeg ikke hadde sett for meg at jeg skulle lære, om mennesker, meg selv, praktiske gjøremål, økonomi og Norge som land. Dette ble en solid bonus i tillegg til alt jeg hadde sett for meg at jeg skulle lære også.
Nå er det over. Å skulle bo slik for alltid, det ville ikke gått. Det ville være for mye av det gode liv. For godt til å være sant – for godt til å vare, sant?
Musikktalent til prestisjeskole
Alf Bjørnar Bekkeheien er nettopp ferdig med skoleåret på Trøndertun. I vinter deltok han på audition da LIPA besøkte Trøndertun. Nå går altså veien videre til musikkstudier i England. – Kringsjå, 3. mai 2017
New York T… Nei! Trøndertun Times #21
Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17
«Good morning!» slik jeg ropte over til naboen som trillet ungen sin forbi huset mitt forrige søndagmorgen. Etter en uke på Manhattan var jeg for min del litt språkforvirret. I presens sitter jeg på tunet, og de fleste av elevene har «tunet in» her nå, for siste gang. Dagene løper om kapp med lynet, og været er absolutt nydelig, og tillater oss å hygge oss ute. Jaja. Jeg skal ta en liten titt bakover på New York turen, som allerede er en uke på avstand. Nøyaktig. Det var en stor opplevelse! Jeg vet ikke om dag-for-dag er den beste måten å gjøre det på med tanke på den uken, men kanskje heller et slags sammendrag på et nivå dypere enn generelt.
Foto: (Trøndertun) Times Square.
Innreisen:
Jo, altså, det var grytidlig den 19.april, min 20-årsdag for øvrig, at vi møttes på Gardermoen. Ikke samtlige, nei, vi var fordelt på ulike flyvninger, men en pen bukett trøtte trøndertuninger møtte kl 05:00 på flyplassen. Etter å ha opplevd litt ulik praksis i ESTA-skranken, kom alle seg gjennom sikkerhetskontrollen og videre inn på fly til Amsterdam. På Amsterdam måtte de som fløy med samme fly som meg, slå i hjel ca 5 timer før vi var klare for fly til statene. Ja, forresten var det mye passkontroller og styr. Det kommer man jo ikke utenom – de passer på. 😉
På flyet over til New York fikk vi servert diverse måltider og kikket på litt filmer. Flyturen var lang. Da vi landet på Newark, fikk noen tuninger i gang applaus. Vi har jo klappet ganske hyppig i løpet av Trøndertun. Klappet og knipset, og var det noe som fortjente applaus, var det å ha landet safe i statene. På flyplassen ble vi stuet over i to busser, og fraktet til hostellet «YMCA West Side». Hjernen min var 120% i hvilemodus på bussen, så det var ikke lett å få kontakt. Jeg ble, for beskrivelsens skyld, på et tidspunkt helt overbevist om at jeg hadde løyet på det blå kortet vi fikk utlevert for utfylling før landing, der du skal skrive om du har med deg sprengstoff eller annen mat og grønnsaker inn i USA. Jeg hadde selvsagt krysset av no på alt, men på bussturen kom jeg på at jeg jo hadde to pakker med grillpølser i sekken. Jeg hadde jo selvfølgelig ikke det, men jeg var kanskje en smule ute, og snakket med flere som hadde hatt det på liknende sett. Det var godt å komme til hostellet, få romkortet til rommet som lå i 12.etasje, men som ikke var noe problem med heis, og legge seg nedpå i ti minutter etter en lang reise med flere kryssforhør. Vi hadde vært våkne i 23 timer, regnet jeg ut pga tidssoner og usannsynlig tidlig avreise fra Oslo. Kl var 18 amerikansk tid, det var fremdeles min 20 årsdag, så vi gikk ut en gjeng for å finne et nice sted å spise middag. Det var lurt å holde seg våken frem til rundt 22:30, for da kom vi mest mulig smud inn i døgnrytmen.
Foto: Frokost med popklassen.
Mat, tur, kultur:
Neste dag hadde vi oppmøte kl 10, eller, popklassen dro ut og spiste frokost sammen før det. Vi gikk på en cafe eller diner, som het Morning Star. Her serverte de alt fra omeletter, pannekaker, English Breakfast til havregrøt og fresh fruit salad. JA, og bagels, selvfølgelig. Morning Star var et særdeles hyggelig sted, og hit kom jeg tilbake med flere andre senere. Man har jo hørt mye om at det er mye mat i New York. Det er sant. Det er masse å velge i, og vi fikk prøvd litt av hvert. Et populært frokost, lunsj og middagssted var Whole Foods. Det er en genial kjede som serverer mye økologisk og fresh mat. Det er både bakevarer, grønnsaker, salatbarer, bønnebarer, suppebarer, frokostbarer, frukt/dessertbarer, kaffebarer og dagligvarebarer. I tillegg finnes det mye hverdagslige ting og tang, og godteri. Det finnes alt mulig. Min frokostfavoritt ble å kjøpe en bagel, som for øvrig var en god porsjon bagel, og et beger med eggerøre, et par slices of turkey-bacon og noen agurkskiver. Jeg fikk inntrykk av at frokoststedene vi benyttet lå en kjapp tur fra hostellet, og det er jo slik vi er vant til hjemme på tunet, med den lille lufteturen over fra internat/hus til skole. Ellers kunne New York by oss en god pizzaslice, herlig mat i ChinaTown på byvandring med Jon som eminent guide, en god juice fra en hipster juicebar, gode donuts fra Dunkin, cookies fra bakerier og en kaffe spesialdesignet for deg, servert i en lekker to-go-cup. Det er i det hele tatt mye «to-go» mat ute og går. Folk i New York går mye. Jeg fant ut at dette måtte være den beste måten å være en ekte New Yorker – bare gå. Jeg må jo også nevne på fellesmiddagen vår på Dallas BBQ. Jeg vet ikke helt hva jeg skal si – ble målløs av de rettene de kom inn balanserende på brett på størrelse med… bordplater. Storslagent, si.
Foto: Dallas BBQ fest (is there a babyshower going on? Spurte to nysgjerrige damer meg på toalettet)
Jeg nevnte at vi var på guidet tur med Jon, og det var moro. Det var flere av lærerne som hadde byvandringer. Stian tok med seg et følge til Brooklyn, Bjørnar ledet en gjeng, mye bestående av jazzklassen opp i Harlem og ellers var det et par båtturer. Det er fint å gå for å bli kjent. Man ser mye når man går, og New York er en helt spesiell by med mye historie.
Foto: Frokost på Morning Star 😀
Metro:
Hahaha, metroen, det er ikke mye jeg skal si om det, men det er et kapittel for seg selv, så derfor får det et kapittel. Metroen, eller subwayen, og det systemet var for mange, et krevende, men verdifullt bekjentskap. Det var jo litt ekstremsport, kan man si, at etter et helt år på Melhus, med vårt stopp «Trøndertun» rett utenfor døra og én linje å forholde seg til: 38 som tar deg til sentrum eller trygt direkte til Værnes, å nå skulle bli utstyrt med hvert vårt metrokort og manuvrere gjennom New York på egenhånd. Vel, vi lærte ved å erfare. Mange morsomme historier fra metroen. Røde, gule, blå baner – A, B, C, K, J – local eller express – uptown eller downtown – mange spennende feller her. Heldigvis var nesten alle metroer utstyrt med personell, og der det ikke var, gikk det jo alltids helt fint å ta tak i noen som så ut til å leve et travelt New York-liv og si at «Sorry, I am from Norway, can you please help me to get home?» Dette er en ok unnskyldning overalt egentlig. Når du skal betale for deg og står der med mange små mynter i ulike farger og fasonger – cent, og får beløpet du skal betale presentert, for eksempel. Jeg tok en håndfull mynter, holdt dem frem og sa: «Sorry, I am from Norway, I dont know».
Foto: Zara Larsson!
Faglig opplegg:
Det faglige opplegget var variert, og bestod av clinics, konserter og vandringene. Jeg var på konsert med popklassen på Zara Larsson & Clean Bandit, og på en workshop i studio til Grammyvinneren John Kilgore. Det var kjempespennende. Konserten også var en kul opplevelse, med kult show og ja, gøy å være på konsert i publikum med mange unge New Yorkere. Jazzklassen og flere andre var på flere jazzkonserter, og jeg hørte fra dem at det var helt fantastisk. En av konsertene var visstnok den beste de hadde vært på noensinne. Andre spennende aktiviteter noen fikk delta på var clinic med Mike Stern, en legendarisk gitarist, og clinic med en trommis som heter Camille Gainer. Rockeklassen var invitert på konsert med «Me First and the Gimme Gimmies».
Foto: Godtebutikker sin, si!
Den første dagen var vi dessuten på en musikkforretningsrunde. Det er vel hva man kaller godtebutikk, ja. Det var faktisk en del som kjøpte seg instrumenter – noen av dem ble på grunn av større og mindre skavanker, solgt for 50 dollar.
Været:
Været kunne by oss på litt av hvert. Vi fikk vel se New York på alle tenkelige måter utenom snø. Dagene med strålende sol var helt nydelige og varme som bare det. Dagene med overskyet var overskyet, men fine allikevel. Nest siste dag regnet det skikkelig, og det var dags for sydvest og en ny paraply fra NY. Værets variasjon er uansett noe vi er godt vant med, så det taklet vi fint, alle mann.
Foto: Ettermiddag i vakre Central Park.
Mine personlige favorittopplevelser var løpeturer i Central Park, fulldagsturen sammen med venninnen min, Anna Kristine til Brooklyn og generelt å traske rundt i byen natt og dag. Det var påfallende hvor trygg en følte seg ute. Det er jo politi over alt, og amerikanerne er lette å provosere, så folk oppfører seg sindig nok, om ikke alltid verbalt, så i det minste fysisk.
Times Square var også en spesiell opplevelse nattestid. Butikkene var jo åpne til 02:00, og det betyr at selv om det er midt på natten og mørkt, er det fremdeles liv og snille mennesker ute i gatene, til forskjell fra i Norge, der alt gjerne stenger 18 på en lørdag og natten tar over.
Turen generelt var et eventyr, og en stor opplevelse. Det er helt spesielt å reise slik, sammen med 130 andre du har fått sterke bånd til og blitt trygg på i løpet av et år. Det blir jo litt som å reise med familien sin egentlig – Trøndertun-family. Tilbake i Norge har vi nå hatt én uke som vi har brukt til å samle oss etter turen. Det går så fort mot slutten, ja mindre enn én uke igjen! I går hadde danserne avslutning i Olavshallen, en storslagen forestilling de har jobbet innmari hardt og mye med. Ja, de øvde til og med i New York! Danserne hadde faktisk også klasser på Broadway under oppholdet, når vi er inne på temaet. Dette fikk jeg høre at de synes var gøy. Det var visstnok også danseforestillingen de var på en av dagene der borte! 😀
Fredag kveld kom jazzklassen også hjem fra USA. De hadde vært på en tur til Colorado. Jeg har ikke sett mye til dem enda, men jeg tror, etter instagram og snapchat å dømme, at de har hatt det absolutt alle tiders. Nå har som sagt nesten samtlige elever tunet inn igjen, og vi starter vår felles marsj mot avslutningsdagen neste lørdag.
Denne uken kommer til å bli spesiell – måtte den bli det!
Over og ut – Ingrid Lovise
