Trøndertun Times #18 – Travle tider på tunet

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

God morgen! Sola skinner i presens, og det er godt. Ukens værmelding fra tunet har vært innom alle skalaens værtoner, for å si det på den måten. I løpet av én og samme uke har vi kunnet oppleve vårlig sol, fulgesang og varm vind, og plutselig snøføyk dagen etter. Humørsvingninger til de grader altså.

Ja, det er travle tider på tunet. Jeg nevnte jo på det. Denne uken har handlet om fremtid, musikk, dans, barn og skihopp, for ikke å snakke om noen halvlitere torsdagskveld. For min egen del har uken også spandert vafler, eller «vaflor», laget med vaffelmiks från Sverige, og dobbel taco-kveld på fredag. Dessuten tok noen kompiser og jeg turen til Vitensenteret i går (lørdag), for å få litt påfyll av viten. Det var moro og tankevekkende. I går kveld var det dessuten en del som var i byen på konsert.

Vi beveger oss til starten av uken, som hadde en ganske vanlig start. Vanlige fag. Kanskje satt jeg mer pris på det enn vanlig, fordi jeg vet at det ikke er mange timene igjen med vanlig. I morgen starter faktisk siste uke med vanlig. Det bringer oss til at det går mot slutten av året, og når dette året er slutt, så skal noe nytt begynne. Noe nytt som de fleste ikke helt har bestemt seg for enda. Det kan gjøre at det å gå mot slutten av året her, gir en følelse blandet av mange litt ekle følelser for mange. En følelse blandet av vemod for at det skal ta slutt, frustrasjon for sine egne forvirrende tanker sammen med andres innspill og velmenende tips, redsel for å aldri finne ut av det og ikke finne NOE som helst å gjøre til høsten og utmattelse av tanken på alt man tenker på, og skal ta stilling til. Forstår du? Det er tung materie. På mandag snakket Liv med oss om sitt liv. Livs liv live fra amfiet. Hun ba lærerne om å gå ut før hun fortalte, så det kan hende det er konfidensielt, og jeg ikke skal fortelle hele historien her, men likevel: Liv fortalte om at hun tidlig trodde hun visste hva hun ville, eller, det er feil å si, for hun visste hva hun ville i det øyeblikket. Hun ble flyvertinne, men fant ut at det ikke var helt det hun så for seg, og sluttet med det. Deretter ble hun lærer, og jobbet som det en stund. Liv begynte etter hvert å bli noen år eldre enn det vi er nå, da hun fant ut hva hjertet hennes ville ha henne til å gjøre, og så satt hun seg på toget til Amsterdam og begynte å studere dans. Budskap: Lytt til deg selv, og husk at du har god tid. Vi er ikke gamle. Vi har tid nok til å kunne spandere på oss litt rom og fri til å tenke, leve og kjenne etter.

Vi hopper elegant til onsdag. Plutselig var hele foajeen full av barn. 90 barn med snørr, votter, luer, strømpebukser og skjørt. Det krydde av de nydelige skapningene. Dette var barn fra Tambartun barnehage som skulle ha en konsert som en gruppe elever herfra har jobbet med. Disse elevene har vært i barnehagen med barna hver tirsdag i hele vinter og lært dem sanger og forberedt dette showet. Jeg var ikke og så det, men jeg satt i gangen da foreldrene kom ut etter showet, og de var henrykt. «Dette var helt fantastisk!!»

Torsdag var en lang lang dag, og det var godt, fordi den var så fin. Denne dagen var ca 35 elever med og deltok i underholdningsproduksjon på World Cup i Granåsen. Det var både dans, band, lyd-team og produsenter fra skolen, og de fikk opptre for nesten 2000 barn! Det var stort for dem. På skolen gikk livet med instrumentforum, huskonsert og musikkmøtet som vanlig. Ja, og danseundervisning for danserne. På huskonserten spilte jazzklassen sine versjoner av Night in Tunisia. Det var skikkelig imponerende. Det var også to solo-innslag fra Geir og Markus, to flinke gutter som det har vært utrolig spennende å se utviklingen til. Dyktige elever alle sammen.

Foto: Popklassens eget band på Nidelven Bar & Scene i Trondheim

Etter middag dro flere av skolens band til Lundamo for å spille på en slags minifestival. I mellomtiden dro de av oss som skulle spille konsert i byen på kvelden med buss og fikk rigget opp på Nidelven Bar og Scene. Så fort Lundamogjengen var ferdig på Lundamo var det bare å komme seg til Nidelven, fordi flere av dem skulle spille både som fulle band og enkelte som del av andre bandkonstellasjoner. Jeg spilte selv med the Leftovers, og det var helt fantastisk moro å få spille der, med så god stemning, lyd og publikum! Like gøy var det å stå i publikum og høre på alle de talentfulle medstudentene mine. Oj, for en kveld, Jon hadde arrangert. Vi var tilbake på tunet halv tre om natten. Kan vel si at oppmøtet til teoritimen dagen derpå var litt så som så… Men, kom seg gjennom!

Foto: Foto: Fantastisk morra å spille på Nidelven Bar & Scene.

Lørdagsseminaret i går fortjener forresten også en liten shout-out, før jeg ønsker alle en fin dag videre og legger pennen på hylla. Denne lørdagen fikk vi besøk av Samuel Massie, en ung mann med en solid mengde livserfaring tross sin unge alder. Jeg pleier å si at «man kan gå, eller løpe en kilometer.» Samuel har kanskje spurtet. Foredraget, kort oppsummert handlet om Samuels liv, og hvordan han tross alle odds har klart å få til noe stort og se lyst på livet etter at ting så mørkt ut. Han fortalte oss hvordan han bokstavelig talt egentlig, fant livsgnisten da han satt i dongribukse og hettegenser i 10 minusgrader på folkehøgskolen 69 grader nord i Nordland. Han var sint fordi bålet ikke brant, og midt i denne frustrasjonen fant han ut at det var hans egen feil. Plutselig hadde han bestemt seg for å virkelig få liv i dette bålet, og det klarte han. Opplevelsen av mestring for han var så overveldende at han klarte å snu livet sitt etter dette. Hans budskap til oss: «Kan jeg klare det, så kan alle».

Okei. God søndag videre! Brett opp ermene og ta fatt på uken. Det er potensielt gull å finne!

– Ingrid Lovise

Trøndertun Times er tilbake! For fullt – nesten overfullt!

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

God dag! Trøndertun Times er tilbake etter et lengre opphold, men vil fra nå følge deg trofast hver søndag frem til påske, så det er bare å sette over kaffen – eller potetene.

Faktisk er det nøyaktig fire uker siden siste utgivelse. Det er sprøtt, og litt krise. Det har skjedd en del, bare én uke på tunet er jo et eventyr i seg selv, så high-lights fra fire uker blir fort en tjukk IKEA-katalog. Det er som å møte en gammel venn, si – har litt catching up to do!

Foto: «Jam» står det på tavla!

Uken før vinterferien hadde vi jam i Nordsalen, og det tok helt av med Mustang Sally. Dagen etter, altså tirsdag, hadde vi besøk av en dame som het Tone og som drev med live elektroakustisk musikk. Det var veldig kult, fordi hun var så dyktig musikalsk og teknologisk også – tekno Tone. 🙂 Det var stilig hvordan hun brukte stemmen som et instrument mer enn til å formidle et tekstlig budskap slik en har blitt lært til å forvente av en sanger.

På kvelden tirsdag dro vi på stor Valentines date med pop-klassen på Superhero Burger.

På torsdag dro popklassen sammen med danserne med buss til Ole Vig vgs, for å spille konsert og med den overbevise elevene der om at Trøndertun er det de drømmer om. De var en engasjert gjeng og et godt publikum.

Foto: Håkon spilte sin egen låt for eleven på Ole Vig.

Fredag var siste dagen før vinterferie, og da fikk vi en fantastisk frokost og også med det såkalte «Breakfast Clubing» som oppfølger. Det går egentlig ut på at man spiser frokost og har disko. Diskofrokost. Dette er et populært konsept i New York, så vi måtte lære det før vi reiser dit i april.

I uke åtte var det vinterferie, og jeg sitter ikke med oversikt over hva alle på tunet foretok seg i denne ferien, men jeg for min del var en tur i København og ellers hjemme og gikk lange skiturer i Nordmarka.

Forrige uke hadde vi storfint besøk av Åge Aleksandersen på tirsdag. Han pratet med oss i over én og en halv time, og avsluttet med å spille en nydelig låt på kassegitar – vi er privilegerte.

Foto: Åge Aleksandersen på Trøndertun.

Det ble avholdt stort mesterskap i stein-saks-papir, og en gjeng av oss tok en tur med den såkalte «fleskebussen» til Sverige. Det er jo moro med en liten Sverigetur i ny og ne. En i følget hadde faktisk aldri vært der – det er jo ikke hverdagskost for Vestlendinger. Fleskebussen går hver dag fra Trondheim sentrum, forstår du. Man ringer inn på morgenen og melder seg på, også drar man i vei.

Helgen tilbrakte jeg hjemme i Oslo på grunn av opptaksprøver jeg skulle avlegge ved universitet i Agder i starten av denne uken. Der nede traff jeg et par andre Trøndertunere – det er veldig i tiden nå med opptaksprøver rundt ved universitetene, noen er på ekte Norges turné for opptaksprøver. Nå skal vi bestemme oss for høsten. Spennende tider. Apropos Norgesturne, er det verdt å nevne at flere band reiser out of tun for å spre budskapet sitt. Guttene i bandet «Grådig» har vært rundt og spilt i over en uke på ulike scener i Norge, fra Odda til Gjøvik. De har altså reist land og strand.

Det passer aldri å ikke være på tunet når du skulle vært på tunet, for det skjer alltid noe på tunet. Mandag denne uken var intet unntak, for da var det nemlig ski og akedag med grill i Vassfjellet. Trist å gå glipp av. Det var en morsom dag, men med en dramatisk twist da utvekslingseleven vår Amelia mistet kontrollen over tekopp-akebrettet på vei ned bakken. Hun har jo ikke akt før, så hun er jo ikke helt fortrolig med alle triksene i boka som handler om tekopp-rumpeakebrett. De triksene vi som er vokst opp med disse lærte den harde veien i barnehagen. Amelia fikk slått seg ganske mye, og måtte slappe av noen dager på St. Olavs, men er nå tilbake på tunet dessverre kraftig redusert. Vi ser allikevel at det går fremover, og hun får veldig mye omsorg i form av besøk, hjelp, sjokolade, wunderbaum. Det skulle bare mangle, fordi hun gir så mye av seg selv. Du høster det du sår <3 Jenta ble kåret til dronning av jentefesten fredagkveld <3

Foto: Erlend forteller det store Trøndertun eposet om Otto og Bente. 

Som bringer oss over til den. Wow, gutter… For en innsats, for en dag… Heldige var gutta med at alt virkelig klaffet denne dagen, med vær og vind og temperatur. Vi jentene ble vekket med fuglesang spilt av på forsterker som sto utenfor rommene våre. Så fikk vi servert dagens program, med instrukser om hvor vi skulle gå. Først var det en nydelig frokost, deretter skulle vi ta på oss uteklær og gå til bålplassen der vi fikk kakao og mashmellows til å grille på bålet. Erlend og Fredrik var kongene av bålplassen og underholdt oss med sang og skuespill i tre akter. Fantastisk.

Tilbake på tunet skulle vi skifte til noe bevegelig og toge opp i store dansesal. Her kunne vi velge mellom å meditere i lille dansesal, eller å lære Vogue-dans med instruktør direkte fra Oslo. De aller fleste ble med på Vogue-dans, eller attitude-dans. Det var utrolig kult. Vi lærte å gå både runway, cat-walk og duck walk, samt en koreografi. Det gjorde noe med selvfølelsen da vi lærte å gå så målbevisst og elegant. Vi snakket om at vi nå skal gå runway gjennom matsal panorama hver dag til juicemaskinen og tilbake. Følg med, følg med. Bare se, ikke røre 😉

Foto: Guttene var drøøyyye med burlesk. Burlesky det der! 

Etter dansekurset var det lunsj med underholdning fra noen av de gode, flinke guttene. Jeg husker ikke helt hvilke låter som ble spilt, bare at jeg var overveldet. Den siste satt spor. Sveinung var solist på den låta og sang og spile blokkflløyte på, hold deg fast – My heart will go on. Gåsehudfaktor.

Etter lunsjen fortsatte det hele å levere. Vi ble delt i fem grupper som skulle sirkulere rundt til fem ulike poster med aktiviteter/opplevelser. For å nevne det i korte trekk: Vi fikk oppleve sjokoladefabrikken med Geir som WillieWonka, vi var en tur i Neverland for å fly med Peter Pan(Simen) og frigjøre tingeling. Vi ble skremt livskiten ut av i en labyrint, der en skummer maskért mann kom løpende etter oss med motorsag etter at vi prøvde å finne en nøkkel inne i et mørkt rom som be fylt med gass(røyk). Vi fikk også sitte og lage masker; klippe, lime, glitterlim, fettfarger – tok oss tilbake til barneskolen <3 Den siste posten vet jeg ikke helt hvordan jeg skal beskrive, men det var ringenes herre inspirert, der vi først skulle løse en ganske nasty oppgave for kun de tøffeste av oss: spis fem mariekjeks, drikk en munkholm, sett flasken tre meter unna på en bøtte, kast ball på flasken, hvs du ikke klarer det: straffemunkholm. To grepa jenter fra gruppen vår klarte det. 🙂 Etter at den oppgaven ble løst, ble vi tatt med den i kjelleren på internatet, der Gandalf satt med noen gåter til oss. Tre stykker. Vi klarte bare to, og skulle derfor bli spist, men vi kom oss unna.

Foto: Siste scene.

Hoh! Er dere med meg? Kult. Nå gikk vi i dusjen og ordnet oss slik at vi hadde på oss våre fineste filler, og var klare for den røde løperen. Guttene sto stilig oppstilt i matsalen og ønsket oss velkommen, skjenket oss med ingefærøl, vann og saft og sa at vi så pene ut. Maten var tapas og med brownie og is til dessert – de kjenner oss for godt. Midt i middagen kom damenes tale ved Erlend Arnesen, og han talte de vakreste ord slik han ble helt rørt selv. Intet øye var tørt.

Etter fantastisk middag, var det duket for show i Olvesalen. Bakerst i lokalet åpnet «Rumpa Bar» med hyggelige bartendere som mikset de villeste drinker som vi kunne nyte inntil en utrolig morsom forestilling. Høydepunktet var avgjort Burlesk. Gutta… Alt vi jenter lærte om Vogue den dagen, kunne vi nok ha lært av å se Burlesk-selvtilliten til disse tøffe guttene et par/tre ganger. Vi fikk se det to.

Resten av kvelden var det dans til live band som hadde konsert og bare bra S. Drømmedag. Drøm på alvor.

Lørdag gikk for guttene til å rydde opp alt. Jentene gjorde som de ville denne dagen. På kvelden var det konsert med et band fra Leeds College of Music, noe som var fint og spesielt nyttig for de som skal bli elever der fra høsten av.

Kvelden ble rolig for en del, med MGP og popcorn i amfisalen. Stemning.

I dag er det en rolig søndag. Det har skjedd mye, og det er mer i vente. Det blir fullt kjør frem til påske, så pust mens du kan!

Ha en trivelig uke=)

– Ingrid Lovise

Trøndertun Times #15 – En fest av en uke!

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

Hei og hallo og alt det der vi pleier å si hver søndag! Vi er på god vei inn i ukens aller siste innspurt, og nå lener jeg meg tilbake og nyter tanken på alt livet har spandert den siste uken.

Mandag var en morsom dag. Etter skolen hadde jeg en øvelse med guttene i The Leftovers – vi øver jo frem mot konserten vi skal spille på Antikvariatet onsdag 8.februar. Den nærmer seg med stormskritt. Denne mandagen ble gitarist Ruben 20 år, og trommis Magnus fylte 20 bare et par dager før. Vi hadde altså 2×20, og det er ikke hver dag noe slikt skjer. Derfor hadde jeg bakt en kake og fikset litt forskjellig partyeffekter, og midt i øvelsen kom en gjeng inn med disse greiene, og så var rommet snudd på hodet på et blunk. Festen ble kort og intens, altså effektiv, og så sendte vi selskapet ut av rommet og vendte om til øvelse igjen. Sånn må det nesten bli – det er jo måte på. Alt med måte.

Foto: Duetrost.

Senere mandag kveld hadde vi besøk av bandet «Duetrost», en liten jazzkombo som spilte veldig koselige låter for oss. Låtene var litt som små eventyr eller fabler. De hadde en greie med at alle låtene skulle ha dyrenavn. Noen av låtene manglet navn, og de satt pris på innspill. På en av låtene som manglet navn, kom fiolinisten plutselig opp med et forslag selv – han hadde fått for seg at den låten de skulle til å spille burde hete Ponny. Hahaha, det syntes alle var veldig morsomt, og han ble nok litt overrasket selv av sin egen tanke, og sa at han visste ikke helt hvorfor han fikk den følelsen. De to andre i bandet fikk, på grunn av latter, litt problemer med å sette i gang å spille, fordi de ikke kunne la være å tenke på ponnier. Morsomt.

Foto: Bordtennisturnering på internatet.

Tirsdagkveld ble det avholdt en bordtennisturnering i regi av tunets bordtennisklubb Cordel. Vinneren av denne turneringen skulle få bli medlem i Cordel, så deltakerne kjempet hardt, men til ingen nytte. Tunets bordtennis-alfa, Gjerdmund «Gjermis» Bugge, er uovervinnelig og utklasset en etter en. Ingen nye Cordel-medlemmer for denne gang!

Foto: Gjermund i finalen!

Torsdag skjedde mye forskjellig. De fleste dro etter huskonsert, out of tun denne dagen. Enten var det utdanningsmessen som var destinasjon, eller så var det for ande, meg selv inkludert, Trondheim Calling som kallet. Det de begge destinasjonene har til felles er at de konsentrerer seg om fremtiden. Både for vår egen del, og for landets og musikk Norges. For de som var på messen ble det som messer er kjent for – man går rundt for å bli stoppet, tilbudt drops, sjokolade, brosjyrer, penner og ting og tang. Dessuten var det noen som oppsøkte LIPA-standen og der kunne Darren informere dem om de hadde kommet inn eller ei. Det er flere som har kommet inn! Det er stort. Mange av oss vet fremdeles ikke, da det kun var de som dro på messen og spurte personlig som fikk førstehåndsinfo.

Jeg for min del, sammen med 20 andre fra tunet har vært utrolig heldig og få delta som delegater på Trondheim Calling. Et par andre fra skolen har også vært involvert i festivalen som artistverter/barverter. En har også spilt i et av bandene.

Foto: Ølsmaking på E. C. Dahls.

Som delegater har vi fått vandre rundt fra konferanse til konferanse på Clarion Congress Hotell, Rockheim og Olvaskvartalet.  Vi lært mye om bransjen, snakket med viktige personer, vært på ekslussive happeninger, øl-smaking på E. C Dahls bryggeri og opplevd flotte konserter på kvelden. Det har rett og slett vært tre drømmedager. Øl-smakingen var veldig interessant. Vi ble servert fire typer øl, og ordentlig pub-gryte, kokt på øl selvsagt. Etter det var det beer-pong på programmet, for en kul  og uhyre lærerik opplevelse! (den siste kommentaren der ble skrevet før jeg uttalte meg videre om beer-pong, som en kommentar til de tre dagene på Calling sammenlagt, men den passet jo greit til beer-pong også..eller? ;))

Musikkbransjen var før denne helgen en relativt uoversiktelig og mørk skog – ukjente territorier, men etter helgen har det blitt lysere, og det virker tryggere. Nå vet en litt mer om hva slags apparater en er omgitt av, og det virker ikke like skremmende lengre.

Uken som kommer blir spennende – vi får se hva som skjer!

-Ingrid Lovise

Trøndertun Times #14 – Drøm og alvor

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

Hallo og god morgen på denne siste søndagen i januar. Ja, det er faktisk allerede det, og på samme tid som allerede, så kan en si omsider. Tiden har som vanlig gått fort og sakte på samme tid – disse fire første ukene har inneholdt virkelig mye, og denne siste uken har vært intet unntak. Jeg begynner å nøste det opp.

Foto: Tekniske utfordringer under konserten. Jon sjekker at ledningene er ordentlig i monitor og høyttalere.

Mandag. For første gang var det pop-klassen, min klasse som steppet opp på scenen i Olvesalen og inviterte skolen til konsert. Ikke for å underdrive, men det var helt vilt. Vi hadde med oss noen eksterne hjelpere fra de andre linjene, og det er veldig kult med samarbeid. Vi fremførte først to akustiske cover-låter av to norske artister, og etter det fremførte alle hver sin egenskrevne låt. Pop-sjangeren er svært vid, og programmet vårt viste stor bredde. Noen har låter med elektrisk preg med synther og tromme-pads, andre har mer nedstrippede og rene låter, og noen har type bandlåter. Det er god trening å spille konsert. Det skjer alltid noe crazy, og denne konserten stormet det virkelig for min del. Vi satt i gang, og plutselig var det veldig mye fuzz på gitarlyden på den akustiske gitaren jeg spiller. Dette syntes jeg var veldig snålt å høre på, og mens jeg sto og sang tenkte jeg at vi kanskje burde stoppe, men bestemte meg for å ikke gjøre det. Videre begynner lydfolkene og lure på hva som er galt, og læreren min Jon begynner å sjekke at ledningene er ordentlig i monitor og høyttalere. Der er alt som det skal være ser jeg, så Jon kommer opp på scenen og stjeler showet når han sjekker at jacken på gitaren er ordentlig i gitaren min. Når Jon går føler jeg at gitarens stropp er i ferd med å falle av, så jeg tviholder på gitaren. Guttene jeg spiller med, som vi kaller The Leftovers, satt stille i båten og gjorde jobben sin helt eksepsjonelt, så alt gikk tross bølgene veldig smud. Slikt tvinger en bare til å være litt til stede i det en gjør.

Foto: Fra konserten til Popklassen på Scenen. Maren Holmgren med band i aksjon.

Se flere bilder fra Popklassens konsert her

Tirsdag, onsdag og torsdag var relativt rolige dager. Alle sysler med sitt, har øvelser, øver selv, trener, spiller bordtennis og drikker juice fra juicemaskinen. På huskonserten torsdag var nivået helt latterlig høyt. Det er utrolig flotte band og enkeltprestasjoner her på tunet. Mye av musikken leder en bare inn i drømmer i den drømmen vi alle lever her. Tankene flyter av sted, og jeg vet at jeg og flere med meg blir inspirert til å fortsette å jobbe med det vi jobber med. Denne huskonserten fikk våre nye brasilianske venner vist hva de er gode for, og det var helt fantastisk. De spilte sammen med Amelia, og nivået på det de gjorde sprengte skalaen – hvilken skala vet jeg ikke (hehe), men det virket hvertfall som at både Thales og Amelia hadde peiling på skala.

Foto: Våre nye MOVE-elever fra Brasil imponerte under sin første huskonsert på Trøndertun.

Fredag og lørdag var dagene vi hadde ventet på – mange av oss. LIPA-delegasjonen kom på besøk og rundt 27 av oss var på audition. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive disse dagene, men de er verdt en beskrivelse, så jeg er nødt til å gjøre det likevel. Det var nerver i spenn, drømmer som blir testet, mye følelser, mye musikk og dans, og generelt lørdag føltes som en høytidsdag. Jeg sa det til Solveig, at det føltes litt som 17.mai  eller julaften. Alt en gjør disse dagene av vanlige gjøremål er på et vis fylt av ettertanke, litt som at det har en gullkant. Veldig rart. Vi klappet hverandre på skuldrene, snakket hverandre opp og var sammen om det, slik vi er sammen om alt. Jeg trengte en tur langs veien under stjernene fredag kveld for å prosessere alle tankene, drømmene og inntrykkene en får her. Det er så veldig. Jeg er så heldig. Her har vi det fint!

Ingrid Lovise

Trøndertun er Spellemanns-skolen

60-70 elever og lærere ved Trøndertun er blitt nominert til Spellemannsprisen, og på lørdag blir det avklart om de tre siste vinner en pris. – Trønderbladet 27. januar 2017

Les artikkelen i pdf her

 

Trøndertun Times #13 – Her kommer Tonika

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

Forrige søndag forlot jeg dere på dominant-7 akkorden, og har latt dere alle henge der frem til i dag. Her kommer avløsningen når jeg forteller dere om alt det vi har opplevd denne uken.

Det startet alt på mandag, og det er rart å tenke på at det faktisk var denne uken, fordi dette virker svært lenge siden allerede. Når jeg tenker etter kommer jeg på at jeg faktisk var syk av forkjølelse denne dagen – tett som sement, og at jeg var på apoteket for å kjøpe en nesespray som aldri ble åpnet, da jeg ble frisk rett før middag. Godt var det, for kvelden hadde for mye å by på til å gå rundt med sykdom. Generelt har ikke denne uken vært så syk som den forrige, da det var influensasyke tilstander. Rockeklassene hadde i samarbeid med vokalklassen forberedt en elevkveld kalt «Soulkveld», der de fremførte soul-låter og låter de hadde soulet. Det ble også oppfordret til dans, men graden av deltakelse i dansen var litt varierende. En kan si at de som tok den helt ut veide opp for de som ikke gjorde det, og det er slik det er her på Trøndertun – vi utfyller hverandre. Det var ikke bare musikk disse snille medelevene våre hadde å by på denne kvelden, nei, de hadde også smurt et stort lass med bagetter. Godt jobba!

Foto: SoulKvelden.

Tirsdagen var det vi nå etter jul, har lært å kjenne som en vanlig tirsdag, med valgfag og seminar. Seminaret ble gitt av en gitarist som har funnet kjærligheten i norsk tradisjonsmusikk – ekte romantiker der altså. Han fremførte både egne og lærte låter, og var streng på mobilbruken blant publikum. Senere tirsdagkveld, etter kveldsmat, fikk vi besøk av bandet som trommelærer Stian er medlem i. Dette var en konsert vi virkelig hadde sett frem til, og de innfridde og vel så det absolutt alle skyhøye forventninger, med fet sound, kule riff og attpåtil gode tekster. I tillegg hadde de gutta en utrolig bra stage-presence. John Doe er navnet på bandet.

Foto: JohnDoe!! 

Onsdag, oj, onsdag. Jo, selvsagt.

Denne dagen fikk vi to nye elever på tunet! To brasilianere. De snakker portugisisk, og det er fint for Amelia, tror jeg. Jeg sto i ring med dem, og de tre skravlet i vei på portugisisk. Da får man en anelse om hvordan det må være å ikke forstå det folk rundt en sier. Heldigvis ga Amelia meg noen stikkord underveis, so that I could jump into the conversation here and there and tell them some crazy things about Trøndertun. Mange synes det er morsomt å lære bort diverse norske ord til nykommerne. Thales, han ene brasilianeren spurte meg ved kvelds i går om hva «Kofaskén» betydde. Jeg måtte få dette gjentatt sikkert ti ganger, før jeg skjønte at her hadde det vært noen artige nordlendinger på fære – «aaa, it has to be «Ka Farsken» » – «YEES». «Haha, it means wtf». Han spurte om jeg kunne lære ham et fint ord også, og jeg tok en titt på brødskiven min og lærte ham brunost. «Brunost, the most beautiful norwegian word.

Det var mye øvelser rundt omkring på tunet på grunn av det som skulle finne sted på

TORSDAG. Denne dagen fikk vi nemlig besøk av Leeds College of Music, som kommer til Trøndertun for å holde audition på tunet. Dette er en gyllen anledning, en glimrende mulighet, en smaksprøve servert på skinnende sølvfat, til å teste ut audition. Tenk å bare kunne fylle ut navn, retning du søker, hovedinstrument og adressen din (tar deg maks 1,5 minutt), levere på kontoret, tusle 50 meter over tunet fra der du bor og inn i instrumentalsalen, og der få prøve deg på en ekte audition. Så mye læring. Trøndertun er drøm på alvor. Jeg ser mer og mer at her er alt lagt til rette for at man relativt smud kan komme seg videre. Det var vel rundt 25 elever som skulle på audition. Audition var veldig gøy. Det satt en dame der og et goPro kamera. Først fremførte jeg to av mine låter, og deretter var det et intervju på engelsk. Yes yes, hello. Det var over på 20 minutter.

Foto: Söta grabbar!

Lørdag var litt spesiell. Therese, sanglærer, hadde seminar for oss. Hun pratet med oss om bevisstgjørelse rundt valgene vi tar bevisst og ubevisst, finne kilden til hvorfor vi har det som vi har det og ta et oppgjør med det. Metaforisk tenker jeg personlig på slikt som «Stein i skoene», og alle vet at det kan være både irriterende og vondt å ha det. Når jeg har stein i skoene går jeg kanskje et stykke før jeg gidder eller MÅ å ta dem ut – prøver ofte å tilpasse gangen min slik at det ikke skal være så ille, fordi det er stress å stoppe opp og ta et oppgjør med det. Stein i skoene burde fjernes momentant, folkens!

Lørdag klokken 15:45 fikk vi besøk av et svensk storband. De spilte konsert sammen med vår egen jazzklasse, og felles for våre gjester og våre egne, er at det var klasse over prestasjonene. Det hele var jätte mysigt, og det tror jeg søta bror var enig i.

I dag er det søndag. Til kveldsen i går var det ikke altfor mange, og ikke til frokost i dag heller, så det vitner jo om at det nok ikke var få som slo ut håret i går kveld. Viktig med avbrekk. Uken vi står overfor er en ny runde med begivenheter. Jeg skal avsløre at LIPA kommer til helgen, og Trøndertun Times skal selvsagt dra på audition for å kunne rapportere litt.

Kan ikke si annet enn at med en god natts søvn, bretter vi opp ermene og er klare for en ny uke i morgen. Det blir veldig bra!! 🙂

– Ingrid Lovise =)

Trøndertun Times #12 – Trøndertun Hospital, vær så god

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

God dag! Denne uken har vært ganske sjuk – som overskriften kanskje røper. På mange måter. Det er helt utrolig at dette bare var andre uken på tunet etter nyttår, altså at vi ikke har vært her to fulle uker en gang. Når jeg tenker tilbake over uken tenkte jeg umiddelbart at det egentlig ikke hadde skjedd så mye utenom sykdommen som har herjet i huset der jeg bor, men tenkte jeg mer analytisk dag for dag, slik jeg har lært meg til å gjøre på søndager, ser jeg at det har vært nok en spennende uke.

Sjukehuset. Ja, det har vært influensa og kvalme og det som hører med i hus 1 denne uken. Over halvparten av husets innbyggere har vært rammet av epidemien, og vi som har klart å stå i mot har forsøkt så godt vi kan å unngå å oppholde oss for mye i det hele. Takk og lov er det mye som skjer på tunet, eller utenfor.

Foto: Granåsen er et fint sted å ta en utflukt til.

På tirsdag hadde vi på musikk valgfag igjen. Det virker som at dette er noe alle liker godt. Jeg synes i alle fall at tekstverkstedet er veldig givende. Denne dagen fikk vi i oppgave å skrive en barnesang. Gruppen jeg var på skrev en catchy liten sak om fuglen «Pam Piri Pippi, fra Mississippi». Etter lunsj hadde vi et spennende foredrag fra musiker og pianolærer ved skolen, Kjetil Mulelid. Det handlet om improvisasjon og refleksjon rundt hvordan en kan utnytte ulike parametere i sin tilnærming til musikk og impro. Det var spennende med en slik bevisstgjøring. På kvelden spilte han konsert med trioen sin i Nordsalen, og det var en flott musikkopplevelse. Denne tirsdagen var jeg dessuten med ett par andre jenter i treningsrommet, der vi testet vår girl-power. Best å ikke yppe med disse jentene!

Denne onsdagen var det oppstart av to fritidsaktiviteter: musikkteori, med elev i instrumentalklassen: Benjamin, og basstimer med undervisning gitt av Karl Erik fra instrumentalklassen. Det er noe med bassister altså… enten så er denne viljen til å hjelpe andre noe som bare kommer i pakken med det å være bassist, eller så har det et stort behov for å gripe sjansen til å endelig få litt oppmerksomhet (hehe;))

Foto: Vanlig skoledag på fredag. Teoritimene. Det du ser er en ledetonelinje.

På torsdag hadde vi en utrolig bra huskonsert. Det er alltid veldig inspirerende med de huskonsertene, fordi det er så utrolig høyt nivå på det folk presterer. Tenk på alt vi får til sammen, og etter å bare ha kjent hverandre siden august… Jeg vil kalle det magi.

Torsdag kveld pakket jeg med meg skiene og dro på oppdagelsesferd til Granåsen VM-anlegget. Det var utrolig gode forhold! Så nå, TrøndertunTimes har gjort jobben med å sjekke ut fasiliteter i fjern nærhet. Status: veldig bra.

Fredag var en vaskefredag. På kvelden var det to konserter på tunet. Killer Kid Mozart, bandet til Hallvard som går på rockelinja, øvde til konsert på Samfundet lørdag kveld, og kjørte gjennom programmet i Verdensrommet. Det var til stor fornøyelse. Eystein fra produsent og Håvard fra instrumentalklassen er med i bandet, samt en trommis, Sverre, flydd inn direkte fra Oslo. De gutta der er virkelig dyktige og gode musikere. I desember ble bandet til og med Ukas Urørt (Sjekk ut Killer Kid Mozart på urørt.) Etter kvelds kom det et annet band som mange hadde gledet seg til: Wingsuits. Jammen godt de leverte, for forventingene var høye!

Foto: Killer Kid Mozart på samfundet.

Lørdag hadde vi seminar med boogie-woogie dans. Det slo an (tror jeg). Noe jeg VET slo an, var Taco til middag! Aldri feil. På kvelden spilte Killer Kid Mozart konsert på Samfundet, og det trakk mange Trøndertuninger. Det var virkelig bra stemning. Samfundet er jo «the place to be» som ung i Trondheim, og i kveld kom vi folkehøgskoleelever enkelt inn også.

Nå er det søndag, og den virker til å bli rolig.

Uken som kommer blir alt annet enn rolig, det er sikkert. Skal ikke røpe mye mer enn det(enda)!

Ha en fin dag og uke!

-Ingrid Lovise =)

Trøndertun Times #11 – Og så var vi her igjen!

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

God dag! Etter å ha vært hele tre uker (for min del) out of tun, var det godt å komme tilbake på tirsdag. Tilbake på tunet, betyr også tilbake på bloggen, akkurat som at juleferiens slutt betyr tilbake på jobben, skolen eller hva ellers hverdagen måtte by på.

Etter en lang ferie og en søvnløs natt på nattoget mellom Oslo og Trondheim, møtte jeg på et par andre trøndertunere på Nova-busstoppet rundt 06:50. Vi hadde alle en god del bagasje. Spesielt jeg hadde slått på stortrommen denne gangen. Vi snakker bag på ryggen, sekk på magen, bratsj i hånda og langrennski-bag . Det skulle vært filmet. Hvorfor reise lett når du kan reise tungt? Bare synd de ikke leier ut esler på stasjonen – det ville gjort den knappe kilometeren i sluddvær fra stasjonen til Nova litt smudere. Nok om det.

Foto: Nydelig skiføre på fortauet tirsdag ettermiddag.

Denne tirsdagen, første skoledag, startet vi på musikk opp med valgfag. Det er morsomt. Da har noen fordypning i blues, noen har valgt seg teori/hørelære, noen lar det flyte helt ut med fri-impro, noen lærer de hemmelige triksene innen Music Business, noen blir introdusert til studio, noen har blitt snekkere i Victors gittar-verksted og andre som meg selv sitter og vrenger sjela for å skrive gode tekster. Det er forresten også gitarkurs for nybegynnere, kanskje er det en link mellom å slippe nybegynnere løs på gitarene og oppstarten av gitarsykehuset hos Victor? 😉 (spøker)

Hvis noen var i tvil om vi var tilbake på tunet, eller trengte litt hjelp til å tune in for alvor denne tirsdagen, så gjorde kjøkkenet jobben sin med å servere oss tun-klassikeren «sprøbakt fisk». Fisketirsdag is going strong again. Hverdagen er tilbake. Mange takk til Trøndertun Bistro!

Til forskjell fra hjemme i Oslo, lå det veldig mye snø her. Det snødde hele første delen av tirsdag, og det er jo helt nydelig. Anita og jeg har ski her, så med en gang det sluttet å snø var det bare å hoppe i nickersen og komme seg ut for å teste forholdene. Det var skuffende nok ikke kjørt opp løyper på verken tunet eller fortauet – men det går jo greit. Sånn er det faktisk i livet. Noen ganger må du tråkke opp dine egne spor.

Foto: Frakten av bratsjen fra Oslo til Trondheim var kanskje anstrengende, men den ble godt mottatt i Hus 1. 

For de som ikke har ski, vet jeg at pulsen i treningsrommet har vært høy.

Onsdag var en helt vanlig onsdag.

Torsdag var en vanlig torsdag. Egentlig dreide den seg en del om fremtiden for min egen og de andre sangernes del. Vi fikk litt info om auditions som kommer nå i januar/februar, samt at vi snakket om planene for neste år. Det føles litt rart at dette skal ta slutt, men det er heldigvis ganske lenge til.

På fredag vasket vi som vanlig. Himmelen begynte også å vaske tunet, noe den helt klart kunne spart seg for. Det ligger heldigvis fremdeles snø, men det minket litt altså. Fryser det på nå blir det kanskje litt glatt.

Fredag var 13.dag jul, og jeg vet hvertfall at midt 1 kastet ut jula. I Trøndertun Bistro ble det servert pinnekjøtt-middag denne dagen – vi satser på at det ble den siste middagen i den sjangeren før desember igjen.

Foto: Lørdagsseminar med Øyvind «Wind» Aamodt, mannen som mistet hukommelsen.

På lørdag hadde vi et spennende foredrag fra Øyvind Aamodt. Han mistet hukommelsen i Kina en gang da han var 27 år, og fortalte oss om veien videre etter en slik hendelse. Vi fikk se film og stille spørsmål. Det var ganske utrolig. Det minnet meg en del om romanen Sofies Verden av Jostein Gaarder, der Sofie blir heftig utfordret av Alberto Knox på alle de tingene hun i en alder av 15 år allerede tar for gitt og har godtatt. Øyvind fikk oss til å reflektere rundt ulike ordtak som «skjegget i postkassen» og «grønne fingre» med mer. Det var en tankevekker. Godt vi fikk en god porsjon lasagne til å fordøye  alle disse nye ideene utover kvelden.

Nå er det søndag. Det er vi sikre på, for det var rundstykker og egg til frokosten. Det ser ut til å bli en relativt rolig dag til egen disposisjon. Jeg tror vi trenger det. Ukene er fulle av program og inntrykk, og nå vet jeg at vi står ved starten av en periode som kommer til å gi oss mye å gå løs på.

Pust inn, pust ut.

Ingrid Lovise

Trøndertun Times #10 – Aldri hatt en gladere julekveld

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

Heisann og hoppsann og fallerallera! Det er 3. søndag i advent i dag, og vi er på god vei mot midten av årets siste måned. Dette er den siste bloggposten i 2016, fordi neste søndag er vi ikke på tunet. Jeg for min del drar allerede i morgen på grunn av noen møter hjemme i Oslo, og det føles veldig rart i skrivende stund. Jaja, det skal jeg ikke dvele for lenge ved – den tid, den sorg, si!

Det har vært litt av en uke…

På tirsdag hadde vi besøk av Frode Fjellheim, som har komponert musikken til storfilmen «Frozen» eller «Frost» på norsk.  Det var et svært interessant og inspirerende foredrag, og nå kan alle musikkelevene på skolen joike. Etter seminaret tirsdag, dro alle vokalister inn til Trondheim for å synge i Vår Frues kirke på et arrangement som heter Livsglede for eldre mennesker. Det var Therese som tok oss med igjen, og det var skikkelig stemning å synge i kirken. Litt av en akustikk… Etter det fikk vi dra på Peppes Pizza, og det er jo aldri feil… 😉

Foto: Julekveld på tunet.

Ordinær onsdag hoppes elegant over, og vi tar en titt på torsdag. Torsdag var alt annet enn en vanlig dag. Faktisk var torsdag så ekstraordinær at jeg, og også mange andre jeg snakket med, mistet feelingen av ukens gjenværende dager. Torsdag var det «julekveld på tunet». Da var det grøt til lunsj klokken 11, og med mandel i grøten. Gjett én gang hvem som fikk mandel i grøten… – joda, det var meg det vet du. 😀 Jeg vant en 200g marsipangris, må si jeg er en heldiggris med kjempeglis. Jaja, så utover dagen pyntet vi oss med de fineste klærne vi har, og så var det duket for middag klokken 17. For en middag. Matsalen var pyntet staselig, det var live brass-band som spilte inntil de to sangene vi sang, vår eminente Ronald fremførte vakre ord og buffeten… Buffeten besto av ribbe, pinnekjøtt, medisterkaker, julepølse, stekte epler, svisker, kålrabistappe, rødkål, surkål, kokte poteter, brun saus, karamellpudding, klementiner, pepperkaker, druer… Hva manglet? Ingenting, tror jeg. Etter denne fantastiske middagen, beveget vi oss inn i Olvesalen, der jazzklassen underholdt oss med fabelaktig julejazz. Deretter fortalte Ronald om at dette var den siste gangen det ble feiret jul på tunet inne i Olvesalen, og at dette faktisk er det femtiende året det ble gjort. Vi var altså de femitende til å gjøre dette… Tenk på det. Akkurat et slikt minne som det der har vi altså til sammen med borti 7000 andre mennesker…

Foto: Ronald taler før maten. 

Julen er jo tid til å tenke over slikt, men nå må vi videre. Vi gikk rundt juletreet, spiste småkaker og andre kaker, og plutselig dukket nissefar opp også. Da var kvelden komplett. Vi fikk alle hver vår pose med godsaker. Julefesten fortsatte rundt omkring på tunet… Det føltes som julaften. Har sjelden vært så glad en julekveld.

Foto: Julekrybbe i pepperkakeversjon.

Helgen har vært ganske vanlig. Relativt rolig, egentlig. Hele fredagen var det veldig søndagsfølelse, eller 1.juledag følelse egentlig, lørdag var litt fredagsfølelse… I går, lørdag, var det forresten pepperkakehuskonkurranse. Det var veldig morsomt. Det var Harry Potter-modellen igjen, med hus/korridor mot hverandre. Vi laget, etter avstemning julekrybben. Vi limte soletti-stenger på pepperkakeveggen med melis, og droppet en av veggene i huset. Veldig kreativt. Kristoffer, som bor i huset vårt var hovedpersonen i juleevangeliet. Han er jo Kristoffer, herren 😉

Foto: Presentasjon av pepperkakehuskonsept fra øst 1.

Det var ukens juleeventyr. Nå er går det fort mot ferien for alle sammen, som betyr at del 1 av året her er over. Desember er en fin måned for å tenke over året som har gått. 2016 har vært litt av et år, og det blit spennende å se hvordan alt utarter seg videre her på tunet – og i verden. Det blir bra.

Ønsker alle en behagelig juletid og et «hippie» new year <3

Alt vel for nå!

– Ingrid Lovise

Trøndertun Times #9 – Ventetid, men vi sitter ikke og venter av den grunn

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

God morgen til alle fjernt og nært. Der kom søndagen igjen. Skulle nesten ikke tro det, men rundstykker og kokte egg til frokost indikerer at jo, det er søndag. I dag er det faktisk andre søndag i advent, men jeg må innrømme at det egentlig ikke føles helt slik – enda. I dag regner det relativt stritt, og det er litt kjedelig, men det blir uansett mørkt snart, og da ser vi jo ikke det. I huset jeg bor i, har vi adventslys og felles kalender, så i kveld kan det potensielt bli stemning. Ja, for julen har jo tunet in denne uken, og mange tenker som meg, at de aldri har hatt så mye julestemning så tidlig i desember. Vil du være med så heng på gjennom denne uken på tunet!

Foto: Snøfall i Melhus.

På tirsdag var låtskrivingsklassen (altså vokalklassen + noen ekstra, meg blant andre), invitert til Conors studio i byen. Conor Patrick er artist og lærer ved skolen, og er en mann vi ser opp til (og da ikke bare fordi han er høyere enn de fleste av oss).  Alle var oppfordret til å ta med seg en låt de hadde skrevet og en plan for enkelt komp, slik at vi skulle få spilt inn noen. Vi startet kl. 11 og noen var igjen helt til over midnatt. Det var utrolig kult å jobbe med dyktige, kreative og morsomme Conor og se hvordan han hadde det i sin lille hule nede i kjelleren i strøket han selv definerte som ghettoen.  Jeg må si at jeg følte meg trygg der i traktene, og syntes at området var svært tiltalende. 🙂 Vi koste oss stort med kaffe, kakao, twist og bananer, samt noen turer ut i sentrum. Jeg for min del var og traff en kompis på Cafe Ni Muser i løpet av dagen, og etter det, da tre av de andre i tillegg til meg var ferdig i studio, fikk vi gjort unna litt julehandel, før turen bar tilbake til tunet. Det var altså en innholdsrik tirsdag.

Foto: Jul i stugu, si! 

Onsdag hadde også en artig twist – ikke som sjokoladen, slik som tirsdag (hehe), men som hendelse. Denne dagen arrangerte nemlig Trøndertun Times en liten, nei: stor blindtest av julebrus. Hele testen publiseres i Trøndertun Times julespesial som utkommer før du vet ordet av det, men jeg kan jo røpe at seansen fant sted i julehuset, Hus 1, og at panelet besto av tre feinschmeckere fra hele Europa. Blant annet en halvt fransk vinentusiast, med en forkjærlighet for Hamars julebrus.

Foto: Julebrussmaking!

På torsdag våknet vi til snø som dalte i store flak utenfor vinduene. Det var første desember. Julen tunet in for full maskin. Det er mange julekalendere ute og går, pepperkaker, klementiner, julegensere, øving til julekonsert, juletre i stua i hus 1, julemusikk, Jul i Blåfjell & Jul på Månetoppen i amfiet og selvsagt lapskaus til middag… Snøen dalte kontinuerlig gjennom dagen, og flere ble barn igjen og laget snømenn. Kjekke snømenn. Vakkert.

Fredag var en vanlig dag. Dagen fikk en litt trist start da, da både hus 1 og hus 2 våknet og oppdaget at noen hadde trashet snømennene vi hadde så kjær… Jaja. Det er vaskedag. Den føltes viktigere enn noensinne, fordi det er juletid, og da er det dags for grønnsåpen. Denne dagen hadde jeg forresten elevsamtale med kontaktlæreren min, Jon. Man har altså elevsamtale på folkehøgskole, og det er jo alltid hyggelig.

Foto: Ila Brainnastasjon.

Lørdag reiste en del av oss vokalister til byen etter frokost for å synge sammen med Therese på Ila Brainnstasjon. Det var et sjarmerende sted med god atmosfære. En av byens bortgjemte perler. Absolutt et potensielt stamsted fra nyåret av, tenker jeg. Vi er heldige som får være med flotte og travle Therese rundt, og gleder oss til konserten i Vår Frues Kirke på tirsdag, der vi skal gjøre det samme som i helgen. 🙂

Da var vi rundt om en enebærbusk. Det er tidlig en søndagsmorgen, men jeg har ingen planer om å gå til kirken i dag. Det blir nok en søndag av det rolig slaget, men med et underliggende driv som gjør at en får noen gjøremål unna i behagelig tempo.

Ha en fin tid fremover!

– Ingrid Lovise =)