Trøndertun Times #13 – Her kommer Tonika

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

Forrige søndag forlot jeg dere på dominant-7 akkorden, og har latt dere alle henge der frem til i dag. Her kommer avløsningen når jeg forteller dere om alt det vi har opplevd denne uken.

Det startet alt på mandag, og det er rart å tenke på at det faktisk var denne uken, fordi dette virker svært lenge siden allerede. Når jeg tenker etter kommer jeg på at jeg faktisk var syk av forkjølelse denne dagen – tett som sement, og at jeg var på apoteket for å kjøpe en nesespray som aldri ble åpnet, da jeg ble frisk rett før middag. Godt var det, for kvelden hadde for mye å by på til å gå rundt med sykdom. Generelt har ikke denne uken vært så syk som den forrige, da det var influensasyke tilstander. Rockeklassene hadde i samarbeid med vokalklassen forberedt en elevkveld kalt «Soulkveld», der de fremførte soul-låter og låter de hadde soulet. Det ble også oppfordret til dans, men graden av deltakelse i dansen var litt varierende. En kan si at de som tok den helt ut veide opp for de som ikke gjorde det, og det er slik det er her på Trøndertun – vi utfyller hverandre. Det var ikke bare musikk disse snille medelevene våre hadde å by på denne kvelden, nei, de hadde også smurt et stort lass med bagetter. Godt jobba!

Foto: SoulKvelden.

Tirsdagen var det vi nå etter jul, har lært å kjenne som en vanlig tirsdag, med valgfag og seminar. Seminaret ble gitt av en gitarist som har funnet kjærligheten i norsk tradisjonsmusikk – ekte romantiker der altså. Han fremførte både egne og lærte låter, og var streng på mobilbruken blant publikum. Senere tirsdagkveld, etter kveldsmat, fikk vi besøk av bandet som trommelærer Stian er medlem i. Dette var en konsert vi virkelig hadde sett frem til, og de innfridde og vel så det absolutt alle skyhøye forventninger, med fet sound, kule riff og attpåtil gode tekster. I tillegg hadde de gutta en utrolig bra stage-presence. John Doe er navnet på bandet.

Foto: JohnDoe!! 

Onsdag, oj, onsdag. Jo, selvsagt.

Denne dagen fikk vi to nye elever på tunet! To brasilianere. De snakker portugisisk, og det er fint for Amelia, tror jeg. Jeg sto i ring med dem, og de tre skravlet i vei på portugisisk. Da får man en anelse om hvordan det må være å ikke forstå det folk rundt en sier. Heldigvis ga Amelia meg noen stikkord underveis, so that I could jump into the conversation here and there and tell them some crazy things about Trøndertun. Mange synes det er morsomt å lære bort diverse norske ord til nykommerne. Thales, han ene brasilianeren spurte meg ved kvelds i går om hva «Kofaskén» betydde. Jeg måtte få dette gjentatt sikkert ti ganger, før jeg skjønte at her hadde det vært noen artige nordlendinger på fære – «aaa, it has to be «Ka Farsken» » – «YEES». «Haha, it means wtf». Han spurte om jeg kunne lære ham et fint ord også, og jeg tok en titt på brødskiven min og lærte ham brunost. «Brunost, the most beautiful norwegian word.

Det var mye øvelser rundt omkring på tunet på grunn av det som skulle finne sted på

TORSDAG. Denne dagen fikk vi nemlig besøk av Leeds College of Music, som kommer til Trøndertun for å holde audition på tunet. Dette er en gyllen anledning, en glimrende mulighet, en smaksprøve servert på skinnende sølvfat, til å teste ut audition. Tenk å bare kunne fylle ut navn, retning du søker, hovedinstrument og adressen din (tar deg maks 1,5 minutt), levere på kontoret, tusle 50 meter over tunet fra der du bor og inn i instrumentalsalen, og der få prøve deg på en ekte audition. Så mye læring. Trøndertun er drøm på alvor. Jeg ser mer og mer at her er alt lagt til rette for at man relativt smud kan komme seg videre. Det var vel rundt 25 elever som skulle på audition. Audition var veldig gøy. Det satt en dame der og et goPro kamera. Først fremførte jeg to av mine låter, og deretter var det et intervju på engelsk. Yes yes, hello. Det var over på 20 minutter.

Foto: Söta grabbar!

Lørdag var litt spesiell. Therese, sanglærer, hadde seminar for oss. Hun pratet med oss om bevisstgjørelse rundt valgene vi tar bevisst og ubevisst, finne kilden til hvorfor vi har det som vi har det og ta et oppgjør med det. Metaforisk tenker jeg personlig på slikt som «Stein i skoene», og alle vet at det kan være både irriterende og vondt å ha det. Når jeg har stein i skoene går jeg kanskje et stykke før jeg gidder eller MÅ å ta dem ut – prøver ofte å tilpasse gangen min slik at det ikke skal være så ille, fordi det er stress å stoppe opp og ta et oppgjør med det. Stein i skoene burde fjernes momentant, folkens!

Lørdag klokken 15:45 fikk vi besøk av et svensk storband. De spilte konsert sammen med vår egen jazzklasse, og felles for våre gjester og våre egne, er at det var klasse over prestasjonene. Det hele var jätte mysigt, og det tror jeg søta bror var enig i.

I dag er det søndag. Til kveldsen i går var det ikke altfor mange, og ikke til frokost i dag heller, så det vitner jo om at det nok ikke var få som slo ut håret i går kveld. Viktig med avbrekk. Uken vi står overfor er en ny runde med begivenheter. Jeg skal avsløre at LIPA kommer til helgen, og Trøndertun Times skal selvsagt dra på audition for å kunne rapportere litt.

Kan ikke si annet enn at med en god natts søvn, bretter vi opp ermene og er klare for en ny uke i morgen. Det blir veldig bra!! 🙂

– Ingrid Lovise =)