Trøndertun Times #18 – Travle tider på tunet

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

God morgen! Sola skinner i presens, og det er godt. Ukens værmelding fra tunet har vært innom alle skalaens værtoner, for å si det på den måten. I løpet av én og samme uke har vi kunnet oppleve vårlig sol, fulgesang og varm vind, og plutselig snøføyk dagen etter. Humørsvingninger til de grader altså.

Ja, det er travle tider på tunet. Jeg nevnte jo på det. Denne uken har handlet om fremtid, musikk, dans, barn og skihopp, for ikke å snakke om noen halvlitere torsdagskveld. For min egen del har uken også spandert vafler, eller «vaflor», laget med vaffelmiks från Sverige, og dobbel taco-kveld på fredag. Dessuten tok noen kompiser og jeg turen til Vitensenteret i går (lørdag), for å få litt påfyll av viten. Det var moro og tankevekkende. I går kveld var det dessuten en del som var i byen på konsert.

Vi beveger oss til starten av uken, som hadde en ganske vanlig start. Vanlige fag. Kanskje satt jeg mer pris på det enn vanlig, fordi jeg vet at det ikke er mange timene igjen med vanlig. I morgen starter faktisk siste uke med vanlig. Det bringer oss til at det går mot slutten av året, og når dette året er slutt, så skal noe nytt begynne. Noe nytt som de fleste ikke helt har bestemt seg for enda. Det kan gjøre at det å gå mot slutten av året her, gir en følelse blandet av mange litt ekle følelser for mange. En følelse blandet av vemod for at det skal ta slutt, frustrasjon for sine egne forvirrende tanker sammen med andres innspill og velmenende tips, redsel for å aldri finne ut av det og ikke finne NOE som helst å gjøre til høsten og utmattelse av tanken på alt man tenker på, og skal ta stilling til. Forstår du? Det er tung materie. På mandag snakket Liv med oss om sitt liv. Livs liv live fra amfiet. Hun ba lærerne om å gå ut før hun fortalte, så det kan hende det er konfidensielt, og jeg ikke skal fortelle hele historien her, men likevel: Liv fortalte om at hun tidlig trodde hun visste hva hun ville, eller, det er feil å si, for hun visste hva hun ville i det øyeblikket. Hun ble flyvertinne, men fant ut at det ikke var helt det hun så for seg, og sluttet med det. Deretter ble hun lærer, og jobbet som det en stund. Liv begynte etter hvert å bli noen år eldre enn det vi er nå, da hun fant ut hva hjertet hennes ville ha henne til å gjøre, og så satt hun seg på toget til Amsterdam og begynte å studere dans. Budskap: Lytt til deg selv, og husk at du har god tid. Vi er ikke gamle. Vi har tid nok til å kunne spandere på oss litt rom og fri til å tenke, leve og kjenne etter.

Vi hopper elegant til onsdag. Plutselig var hele foajeen full av barn. 90 barn med snørr, votter, luer, strømpebukser og skjørt. Det krydde av de nydelige skapningene. Dette var barn fra Tambartun barnehage som skulle ha en konsert som en gruppe elever herfra har jobbet med. Disse elevene har vært i barnehagen med barna hver tirsdag i hele vinter og lært dem sanger og forberedt dette showet. Jeg var ikke og så det, men jeg satt i gangen da foreldrene kom ut etter showet, og de var henrykt. «Dette var helt fantastisk!!»

Torsdag var en lang lang dag, og det var godt, fordi den var så fin. Denne dagen var ca 35 elever med og deltok i underholdningsproduksjon på World Cup i Granåsen. Det var både dans, band, lyd-team og produsenter fra skolen, og de fikk opptre for nesten 2000 barn! Det var stort for dem. På skolen gikk livet med instrumentforum, huskonsert og musikkmøtet som vanlig. Ja, og danseundervisning for danserne. På huskonserten spilte jazzklassen sine versjoner av Night in Tunisia. Det var skikkelig imponerende. Det var også to solo-innslag fra Geir og Markus, to flinke gutter som det har vært utrolig spennende å se utviklingen til. Dyktige elever alle sammen.

Foto: Popklassens eget band på Nidelven Bar & Scene i Trondheim

Etter middag dro flere av skolens band til Lundamo for å spille på en slags minifestival. I mellomtiden dro de av oss som skulle spille konsert i byen på kvelden med buss og fikk rigget opp på Nidelven Bar og Scene. Så fort Lundamogjengen var ferdig på Lundamo var det bare å komme seg til Nidelven, fordi flere av dem skulle spille både som fulle band og enkelte som del av andre bandkonstellasjoner. Jeg spilte selv med the Leftovers, og det var helt fantastisk moro å få spille der, med så god stemning, lyd og publikum! Like gøy var det å stå i publikum og høre på alle de talentfulle medstudentene mine. Oj, for en kveld, Jon hadde arrangert. Vi var tilbake på tunet halv tre om natten. Kan vel si at oppmøtet til teoritimen dagen derpå var litt så som så… Men, kom seg gjennom!

Foto: Foto: Fantastisk morra å spille på Nidelven Bar & Scene.

Lørdagsseminaret i går fortjener forresten også en liten shout-out, før jeg ønsker alle en fin dag videre og legger pennen på hylla. Denne lørdagen fikk vi besøk av Samuel Massie, en ung mann med en solid mengde livserfaring tross sin unge alder. Jeg pleier å si at «man kan gå, eller løpe en kilometer.» Samuel har kanskje spurtet. Foredraget, kort oppsummert handlet om Samuels liv, og hvordan han tross alle odds har klart å få til noe stort og se lyst på livet etter at ting så mørkt ut. Han fortalte oss hvordan han bokstavelig talt egentlig, fant livsgnisten da han satt i dongribukse og hettegenser i 10 minusgrader på folkehøgskolen 69 grader nord i Nordland. Han var sint fordi bålet ikke brant, og midt i denne frustrasjonen fant han ut at det var hans egen feil. Plutselig hadde han bestemt seg for å virkelig få liv i dette bålet, og det klarte han. Opplevelsen av mestring for han var så overveldende at han klarte å snu livet sitt etter dette. Hans budskap til oss: «Kan jeg klare det, så kan alle».

Okei. God søndag videre! Brett opp ermene og ta fatt på uken. Det er potensielt gull å finne!

– Ingrid Lovise