Trøndertun Times #19 – Welcome to a normal week of «Trøndertun»

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

God morgen!

Nå har vi kommet til søndag igjen. Rema er stengt, det var rundstykker og egg på frokosten, mange sover ut etter helgens sprell og alt er generelt som vanlig, men ikke helt. Ikke i det hele tatt, egentlig – nei, vi har besøk på tunet! For en uke dette har vært. La oss nøste det opp.

Foto: Magnus Børmark crowd surfin’.

Dette skulle bli den siste vanlige uken på tunet. Den siste uken med timeplanen vi har lært å kjenne og følge helt siden september, men med enkelte twister rundt juletider. Uken ble timeplanmessig, vanlig for oss – eller, ikke for jazz da, men «plan» er jo ikke helt jazzistenes natur heller, eller? 😉 Jo, så det var en vanlig mandag. Så fulgte en ganske vanlig tirsdag, men denne tirsdagen hadde vi foredrag fra Magnus Børmark som er gitarist i bandet 22. Han er virkelig en sprek type, og seminaret han hadde med oss var virkelig interessant. Han var veldig opptatt av å prate med oss og diskutere store spørsmål om liv og musikk. Han oppnådde kontakt og klarte fint å holde på oppmerksomheten vår ved at han klatret rundt i rommet og satt seg på kateteret i Lotus stilling og styrte seg opp og ned med den elektriske mekanismen som innstiller bordets høyde etter brukeren av det. Det var fascinerende – ja, som å ha en slags musikk-Buddah hos oss. Etter praten flyttet vi oss ned i instrumentalsalen, og da var bandet BareLand heldige å få en slags masterclass. De er veldig dyktige alle medlemmene i BareLand, og sammen spiller de virkelig fin musikk fra før, så med triksene fra Magnus, ble det en stor musikkopplevelse for oss alle. Moro.

Foto: Påskekveld i bomberommet.

Etter middag arrangerte dans urban påskekveld i bomberommet, og det var veldig gøy. Vi drakk kakao, spiste klementiner og snacks. De hadde forberedt en quiz og for ikke å snakke om jakt på påskeegg! Det fikk opp pulsen, for å si det slik, da samtlige tuninger løp hit og dit for å lete etter hint om hvor det kunne gjemme seg. Sør 2 fikk som fortjent etter solid innsats. 🙂

Okei, plutselig tunet det inn et stort lag med Amerikanere til kveldsen tirsdagkveld. Hello there! Her kom det «kids from Boulder, Colorado». Dette er et utvekslingsprogram med jazzklassen, så denne uken har jazzelevene og Boulderbarna hatt det veldig moro sammen. Resten av oss har sett litt til amerikanerne på elevkvelden i regi av jazzklassen torsdag og dessuten i matsalen, og jeg synes personlig det har vært veldig trivelig og morsomt å prate med og observere dem. De er veldig trivelige og smarte folk, og jeg forsøker å overtale Nick til å bli en fremtidig president i USA.

Foto: Let me introduce Simen from Trondheim and Will from Colorado. Husker ikke hvilken sang de sang sammen her, men lurer på om det var I would walk 500 miles

De elsker maten her, amerikanerne altså. Brunosten er buffetens store stjerne. «Oh, is that the brown cheese?» – «No, this is the yellow, the brown cheese is here». På fredag så jeg noen som hadde brunost på salami. Det har jeg ikke sett før, men der ser du hva som skjer når man får inn noen som møter noe nytt og derfor ikke har kjørt seg fast i sporet av rutine, men fremdeles ser nye kombinasjoner, fordi de ikke vet bedre – eller, det skal jeg ikke si. Jeg har jo ikke smakt salami med brunost, men det er noe ved det som byr meg litt i mot. Jeg sverger til brunost med jordbærsyltetøy.

I går var det risengrynsgrøt til middag, og da var det flere som puttet grønnsaker på grøten.

Av aktiviteter har de opplevd elevkvelden på torsdag, med live beat for beat. De elsket det, og de fleste av dem finnes ikke beskjedne og steppet gjerne opp i rampelyset. Det er interessant å se større grupper av både norske og amerikanske ungdommer sammen i et rom – veldig spesiell dynamikk. Jeg tror forresten det var onsdag at amerikanerne og jazzklassen reiste til Trondheim og fikk gå på byvandring og ha omvisning i Nidarosdomen. På fredag dro samme gjeng til Røros og fikk klappe og bli trukket på slede av reinsdyr, gå i Røros sine to fine gater og ha et lengre foredrag pm gruvedrift. De har altså fått oppleve det norskeste av det norske, og de virker til å like det godt – selvfølgelig gjør de det 😉

Foto: Fri improvisasjon på work in progress.

Jo, jeg må jo nevne at vi som var igjen på tunet på fredag hadde Work In Progress, som betyr at vi viser hva vi holder på med. Danserne viste et spektakulært show med mye koreografi flere av elevene har laget selv. Imponerende. Det var også veldig kult å få oppleve de som har hatt fri improvisasjon i musikk som valgfag. De plasserte seg ulike steder i rommet og improviserte. Veldig interessant å bevege seg rundt i rommet mens dette foregikk, fordi ulike instrumenter da kom i fokus og slik vekslet i å ha kompefunksjon og type solorolle. Bluesklassen viste også frem en stilig blueslåt.

Ja, så livet går videre på tunet. Amerikanerne har vært et friskt pust inn her, ingen tvil om det, og det er jo aldri feil to practice som english before the big trip to The Big Apple. Vi hadde langt infomøte om New York turen vi skal dra på i går, og entusiasmen for de av oss som skal dra er stor. Jeg gleder meg til å ta en bit av det eplet der, for å si det på den måten.

Her setter vi strek for i dag. Kort og brutal strek.

Uken som kommer blir den første uken av definert uvanlig karakter. Det blir spennende å se hva den kan bringe!

Over og ut.

– Ingrid Lovise