Trøndertun Times #22 – Trøndertun Time’s Up…

Blogg av Ingrid Lovise Anvik Hellenes,
redaktør i Trøndertun Times og elev på poplinja 16/17

Plutselig, hardt og brutalt, var eventyret på tunet over for oss. Det hele ser ut som forløpet til slags såpeboble, egentlig. I starten av året ble vi blåst litt forsiktig inn i en boble, som raskt tok form, og nå sprakk boblen, slik bobler sprekker, og er ikke mer enn et minne om en boble. Denne boblemetaforen er jo forresten alt annet enn ny, det kom jeg på nå. Kanskje ble dette den siste bekreftende indikatoren på at boble er den definitive definisjonen på folkehøgskolelivet. Vel, boblen sprakk, og jeg er tilbake i Drøbak. Dagen etter at jeg kom hjem, startet jeg å jobbe i byens mest populære bakeri, så livet går travelt videre.

Å se tilbake er som å se utover en fjellheim med mange høye topper, og dermed også noen daler. Vi har hatt så mange fine opplevelser sammen, at jeg sliter med å trekke frem noe, men kan jo starte med alle de fine konsertene/oppvisningene vi har hatt. Her har vi fått trene på å stå på scenen, og på å være publikum, og den hyppige vekslingen mellom disse gir en innsikt og en trygghet som har vært utrolig utviklende. Det er ingen situasjon som lærer deg kunsten din bedre enn i en opptreden, fordi du er så innmari bevisst på hva du selv gjør. Vi har fått virkelig mange sjanser til å sette oss i en slik situasjon i løpet av året på Trøndertun. Dalene jeg nevnte på er jo uunngåelig daler som livet byr på, som tidene med fravær av sol, perioder med hardt kjør og lite hvile, og noen komplikasjoner som oppstår når man er glad i hverandre og har sett hverandres ansikter hver eneste dag og natt. Turene gjennom dalene har jo forresten vært litt trivelige også, for du går jo ikke alene.

Livet rundt kunsten har også sine perler som peker seg ut. Alle frokoster, lunsjer, middager og kveldsmåltider, der vi har blitt sittende i utallige timer til sammen med te/kaffekopper og hatt samtaler om det minst tenkelige. Morsomme vitser, situasjoner og bare gleden ved å se vennene dine hver morgen, uansett hvilken farge dagen måtte ha. Det har også vært gøy med alle kveldene i bomberommet, der vi har laget mat, spilt brettspill og hatt elevkvelder. Dette rommet har stilt krav til oss om å ta ansvar, og det har vi ikke alltid vært så flinke til, noe som har fått konsekvenser. Dermed har vi lært at å ikke ta ansvar vil gi konsekvenser, slik er det også i livet ellers.
Kveldene vi har hatt ute på bålplassen og i byen har vært livlige, for å si det på den måten. Det er også gode minner vi tar med oss. For ikke å glemme Superhero Burger da, eller: shb. Jeg tror samtlige tuninger har vært innom shb som er reagge burgerstedet med rimelige priser på drikke og bra burger.
Guttefesten og jentefesten er også to begiventheter som må trekkes frem, der vi la inn mye innsats og tankevirksomhet for å lage uforglemmelige kvelder for hverandre.

På tunet har vi lært mye om musikk/dans og bransjen rundt dette. Det har vi lært både av å gjennomføre egne prosjekter og av legendene som har tatt seg turen innom skolen og fortalt oss om sine år på veien.

New York turen har jeg skrevet så mye om, og kan jo bare oppsummere det kapittelet der med at det var et eventyr av en tur. Fairytale of New York. Det var en tur som ga oss mange fine opplevelser, noe litt utfordrende og mange minner som vi tar med oss videre.

Foto: Ingrid Lovise på Brooklyn Bridge under årets skoletur til New York City.

Livet på folkehøgskole med de fantastiske ungdommene fra hele landet, de ansatte ved skolen og alt vi har opplevd som har bundet oss sammen på en spesiell måte, vil alltid ha en stor plass i hjertet eller hjernen min, alt etter som… Jeg lærte så mye jeg ikke hadde sett for meg at jeg skulle lære, om mennesker, meg selv, praktiske gjøremål, økonomi og Norge som land. Dette ble en solid bonus i tillegg til alt jeg hadde sett for meg at jeg skulle lære også.

Nå er det over. Å skulle bo slik for alltid, det ville ikke gått. Det ville være for mye av det gode liv. For godt til å være sant – for godt til å vare, sant?